Hver eneste av sneglene er blitt sirlig registrert før de har endt sine dager i en bøtte med glovarmt vann. Bare hittil i år har Walde plukket over 22.000 av de slimete smådyrene, som nekter å gi opp kampen om hageblomstene.

– Jeg er like seig som sneglene, jeg gir meg ikke, sier den effektive snegleplukkeren fra Frekhaug.

Tåler tyve kuldegrader

Med to mål tomt full av planter og blomster er hagen et lite snegleparadis.

– For fire år siden så jeg den aller første sneglen. Nå plukker jeg mange hundre hver eneste dag. Og likevel blir det bare flere og flere, sier Walde mens hun rusler rundt i hagen i kledd regntøy og et blikk som kan drepe.

En liten krabat krøller seg sammen under noen grener, men heller ikke han unnslipper bøtten.

Førsteamanuensis Torstein Solhøy ved Universitetet i Bergen har forsket på brunsneglen siden 2005. Det første han og forskergruppen kartla var sneglens biologi.

– I august og september legger de egg, så skal man bekjempe sneglene må man ta dem før dette. Eggene klekkes mellom oktober og desember for så å overvintre under mose og i sprekker i jorden som to-tre centimeter store snegler, forteller Solhøy.

De som tror at vinterkulden tar knekken på den brune armeen, tar feil. Når sneglene tåler opptil 20 kuldegrader vinner de vinterkrigen uten problemer.

Slim som våpen

Undersøkelser i England har vist at løpebiller kan bli en god hjelper for Ingunn Walde og andre hageeiere på Vestlandet.

Løpebillen er et av de få insektene som spiser brunsneglene. Når sneglene er 2-3 centimeter store, vel å merke.

– Det klebrige slimet er sneglens viktigste forsvar mot fugler og insekter, og er hovedgrunnen til at den ikke har mange naturlige fiender i norsk fauna. Ved å få opp løpebillebestanden i en hage kan man kanskje stoppe mye av invasjonen mens sneglene fortsatt er små. Dette, og andre tiltak, skal vi forske mer på i løpet av året som kommer, sier førsteamanuensis Solhøy.

I Finland er det gjort positive forsøk med bjerkedestillat, som er et biprodukt av trekull.

– Tanken er at bjerkedestillatet skal smøres på krukker og gjerder rundt hagen for å stoppe brunsneglen, men produktet må godkjennes av EU og det kan ta flere år, forteller Solhøy.

Regnvær er sneglevær

Ingunn Walde har foreløpig ikke prøvet noen andre triks enn hardt kroppsarbeid i kampen mot sneglene.

– Det finnes jo gift som man kan legge ut, men nå har endelig piggsvinene begynt å besøke hagen min igjen og jeg er redd for å skade dem, sier hun.

Plaskende regn gir henne gode arbeidsforhold.

– På soldager må jeg vente til duggen kommer sent på kveld før jeg kan ta med meg bøtten og stekepinsetten ut i hagen. Når det regner som dette kan jeg plukke hele dagen hvis jeg orker, forteller Walde mens hun kaster ti-femten nye ofre på komposthaugen.

Tusenvis av døde brunsnegler er i ferd med å forvandles til en grå, slimete og stinkende masse.

– De er ekle, men de gir meg heldigvis ikke vonde drømmer.

Bjørn Erik Larsen