• Tinglysing av fast eiendom – fra muntlig publisering på tinget til skanna versjon på nett

Nye storprosjekt på gang

Arkivverkets utlegging av skannede kilder i Digitalarkivet fortsetter med nytt storprosjekt. For kort tid siden var utleggingen av skannede kirkebøker ferdig, nå står tinglysningsarkivene for tur. På samme måte som kirkebøkene er flittig brukt av slektshistorikere og forskere, er tinglysingsarkivene blant av de mest brukte arkivene som er oppbevart i statsarkivene.

Daglig kommer det forespørsler som gjelder fast eiendom. Det kan være i forbindelse med kjøp og salg av eiendommer. Eller det hersker usikkerhet om hvilke rettigheter og plikter som følger eiendommen. Kanskje er det uenighet mellom naboer om det samme.

Hva er tinglysing?

Tinglysingen er en av de eldste rettsordningene her i landet, og den har sitt opphav i en tid lenge før skriftlige kilder fantes. Ved overføring av fast eiendom var det nødvendig å sikre at det var vitner til stede, og at allmuen (allmennheten) kjente til endringene. Da ble det på tinget publiseringen skulle finne sted.

Etter hvert ble det vanlig å skriftfeste overdragelsen, og fra slutten av 1500-tallet kom det krav om tingbøker, senere også pantebøker og panteregistre (grunnbøker) for å sikre at det var lett å undersøke hvem som var rett eier av en eiendom. På 1800-tallet kom det krav om tinglysing av skylddelinger (målebrev) og utskiftinger (jordskifter).

Flytting av tinglysing av fast eiendom til Statens Kartverk

Inntil i fjor gikk man til den lokale tingretten (sorenskriverkontoret) for å få tinglyst alle dokumenter som gjaldt fast eiendom, for eksempel skjøter, skylddelingsforretninger (målebrev), utskiftninger (jordskifter), avtaler om kår eller borett, og panteobligasjoner.

Fra 29. oktober 2007 har all tinglysning av fast eiendom vært samlet hos Statens Kartverk på Hønefoss. I praksis betydde dette at oppgaver og arkiv fra 87 lokale domstoler (tingretter) var flyttet dit. Med på flyttelasset til Hønefoss var de nyere tinglysingsarkivene, for Vestlandets del arkiv etter ca. 1935. Vestlandske tinglysingsarkiv eldre enn 1935 er oppbevart ved Statsarkivet i Bergen.

Sentraliseringen – konsekvenser for brukerne

Sentraliseringen av all tinglysing knyttet til fast eiendom har fått konsekvenser for de fleste av oss. Det ble straks ”vanskeligere” å tinglyse og ikke minst å få kopi av et tinglyst dokument.

Tidligere kunne man ta en tur inn på tinglysingen og snakke med en av de ansatte der om det man lurte på. De ansatte i de lokale tingrettene var lokalkjente og kjente sine arkiver. Med samlet sentral tinglysing er den lokale kunnskapen borte, og mange har nok opplevd dette som et betydelig tilbakeskritt.

Fullelektronisk tinglysning

Fra april 2007 ble det slutt på lage nye pantebøker på papir. De dokumentene som nå blir tinglyst, blir skannet og bare tattt vare på i elektronisk versjon, eller de kan være elektroniske allerede ved tinglysingen.

Et pilotprosjekt med elektronisk tinglysing ble startet opp våren 2007. Det er knapt grunn til å tvile på at dette om noen år vil være den vanlige tinglysingsmåten.

Tinglysningsarkiv snart på nett

For Arkivverket er den neste storsatsingen innen digitalisering av kilder, å få skannet og lagt ut på nett tinglysningsmateriale; panteregister og pantebøker. På landsbasis skal dette være gjennomført i løpet av 2009, men for Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Hordaland og Sogn og Fjordane skal de skannede tinglysningsarkivene komme på nett allerede i løpet av første halvår i år.

I praksis betyr dette at skal du ha kopi av et eiendomsdokument som er tinglyste etter 1935, må du også i fremtiden kontakte Statens Kartverk. Mens for dokumenter tinglyst før 1935 kan sunnhordlendinger, hardinger, bergensere, sogninger, sunn— og nordfjordinger snart bla og finne det de vil selv i tinglysingsarkivene på nett!

Statsarkivar Yngve Nedrebø skriver i sin artikkel Til Almenhedens Kundskab - Tinglysningsmaterialet som historisk og rettslig kjelde”: ”Tinglysinga er ei av våre eldste juridiske ordningar, og den har ei historie som strekker seg langt meir enn 1000 år attende i tid. Temaet vårt her skal vere innhaldet i tinglysinga, endringane og kva for skriftlege kjelder vi har etter tinglysinga”.

Ønsker du å lære mer om tinglysing gjennom tidene har du altså muligheten til å lese Nedrebøs artikkel: Til Almenhedens Kundskab - Tinglysningsmaterialet som historisk og rettslig kjelde”

Lenker på Bt.no/Åsane:

Gotisk skrift ikke lenger gresk

Les og bla i kirkebøkene hjemme

Populær tiåring i kraftig vekst

Til Almenhedens Kundskap – Tinglysingsmaterialet som historisk og rettsleg kjelde

Aktuelle lenker om tinglysing:

Arkivverket om eiendom og tinglyning:

Eiendomsopplysninger

Hvordan finne eiendomsopplysninger?

Hva er tinglyst?

Tinglysing

Statens Kartverk om:

Statens Kartverk om tinglysing

Tinglysing fra a til å

Bestilling av tinglyste dokumenter fra Statens Kartverk

Andre lenker:

Digitalarkivet

Skannede kirkebøker på Digitalarkivet

Paul Sigve Amundsen