Når to nye tiltalte i morgen må sette seg på tiltalebenken i rettssal 4B i Bergen tinghus, er det fordi Jarle Olsen har snakket sine to kompiser inn i den brutale drapssaken.

DØRVAKTEN. Morgenen, sankthansaften i fjor: Jarle Olsens bestekompis (37) får uventet besøk. Politifolkene som pågriper eks-dørvakten, forteller at han er siktet for drapet på Øyvind Bjarte Madsen.

Det 37-åringen ikke vet, er at Jarle Olsen om lag en måned tidligere har sagt i politiavhør at han skal fortelle hele sannheten om Åsane-drapet.

Dét har den drapsdømte 32-åringen lovet mange ganger tidligere. Etter å ha hørt Olsens forklaring, føler politiet likevel at en viktig brikke har ramlet på plass i det kompliserte puslespillet som kalles Åsane-saken:

For første gang snakker Olsen om sin beste venn, som flere ganger er avhørt som vitne i saken. Beskyldningene han retter mot 37-åringen er oppsiktsvekkende.

Olsen hevder nå at han selv, 37-åringen og en fotballspiller (27) sammen planla drapet på Øyvind Bjarte Madsen.

Ikke nok med: Olsen hevder at 37-åringen var hans jevnbyrdige kompanjong i narkotikahandel.

DELTE HANDELEN. Selv om Olsen på ingen måte legger alle kortene om narkotikahandelen på bordet, røper han at det var han selv som kontrollerte distribusjonsapparatet som var nødvendig for å selge narkotika til kundene.

37-åringen hadde de nødvendige kontaktene for å kjøpe inn store kvanta heroin, hevder Olsen i avhør.

Den nå drapstiltalte 37-åringen er ingen hvem som helst i Bergens underverden:

På nittitallet møtte den svært storvokste mannen fra Fyllingsdalen den like kraftige Jarle Olsen i Bergens utelivsmiljø. Begge var dørvakter.

I 1996 dømmes både dørvakten og Olsen i en stor narkotikasak: Totalt skal de to kompisene og to medtiltalte ha smuglet over 30 hasj kilo til Norge, og solgt stoffet i Bergen.

Det er imidlertid ikke første gang fyllingsdølen havner på kant med loven. I likhet med Olsen har han fått rykte på seg for å være en svært farlig mann. Ryktet passer bra for en som krever inn penger.

— Mange kriminelle har fortalt meg at de har inntrykk av at han har hatt minst like mye makt som Jarle Olsen, men det virker som om han har vært smartere. Holdt seg mer i bakgrunnen, sier en advokat i Bergen.

STERKE TRUSLER. Det er natt til fredag 6. januar 1995, og tappekranene på utestedet Christian er stengt. Likevel forsøker den masete kunden å få kjøpt en siste øl.

På den andre siden av bardisken står den nå drapstiltalte 37-åringen. Tidligere jobbet han i døren på utestedet, men den storvokste mannen fra Fyllingsdalen er for hissig til å kunne brukes som dørvakt.

Nå er det maset om øl som får ham til å se rødt.

Med knyttet hånd slår han den øltørste kunden i ansiktet flere ganger, til offeret faller i gulvet med brudd i kjeven.

— Det holder nå, sier en bekymret mann som forsøker å stoppe bartenderen.

Fyllingsdølen svarer med å ta strupetak på mannen og presse ham opp mot en vegg, mens han truer med å lage «fyrstikker av kroppen» hans neste gang han møter ham på byen.

FOTBALLSPILLEREN. Den andre tiltalte er for mange den største gåten. Dersom man skal tro tiltalen, må 27-åringen ha levd et nesten ubegripelig dobbeltliv i svært mange år. Og han må ha begynt tidlig.

I tiltalen skriver statsadvokat Jarle Golten Smørdal knusktørt at det var fotballspilleren som foreslo at de skulle kontakte Tor Helge Flaten for et betalt oppdrag: Å ta livet av Øyvind Bjarte Madsen.

Det var fotballspilleren som skal ha levert betalingen for oppdraget til drapsmannen. Det var han som ga drapsmannen våpenet, ifølge politiet og kamerat Jarle Olsen.

Telefonavlytting av fotballspilleren og eks-dørvakten er sentrale bevis når rettssaken starter i morgen.

Avlyttingen, som opprinnelig var en del av en narkotikaetterforskning av flere personer i Bergen, beviser ifølge påtalemyndigheten at deler av Olsens nye forklaring er troverdig.

Avlyttingen knytter også fotballspilleren til to partier med kokain i 2002.

To ganger samme sommer skal han ha fått smuglet rause doser Rohypnol til en kamerat i fengselet. Samme kamerat som tok livet av Øyvind Bjarte Madsen.

Fotballspilleren var inntil nylig siktet i Lindås-saken, der politiet mente han hadde vært med på å skaffe drapsvåpenet. Denne siktelsen ble henlagt av Riksadvokaten i juli.

Hvordan kan dette henge i hop? spør man seg i Åsane. Og fotballspilleren selv avviser alle de alvorlige anklagene.

MOTOR PÅ BANEN. November 2005, idrettsmiljøet i Åsane rystes i røttene sine. En av de mer populære medspillerne blir brått og uventet siktet for medvirkning til Åsane-drapet, og fraktet til fengsel. På denne tiden tror de fleste at det er over. Gjerningsmennene er tatt, de sitter trygt innesperret. Men her slår saken ned igjen, midt i nærmiljøet, fem år etter.

Noen måneder seinere slipper fotballspilleren ut igjen, blek og svært preget av oppholdet innenfor. Etter dette har han hatt et svært anstrengt forhold til politiet.

For det er tre ting som markant skiller 27-åringen fra de andre personene i denne historien. Han er yngre enn de andre. Han har ikke et rulleblad for grov vold, slik de andre i miljøet er kjent for. Han har hatt en høy offentlig profil, som idrettsmann. Fotballen har vært svært viktig for 27-åringen siden tidlig i ungdommen.

RAUS OG SNILL. Men det er et par andre ting. Han var Jarle Olsens beste venn. De hang mye sammen, kjørte mye bil sammen. Han havnet tidlig i et belastet miljø på Toppe, der han var kamerat med guttungen som skulle bli Madsens drapsmann.

Men 27-åringen var ingen brutal mishandler, ingen utspekulert voldsmann. De fleste oppfatter ham som en svært kjekk, hyggelig og jovial fyr. Noen oppfattet ham som litt rastløs, litt for ivrig etter å imponere sine eldre kamerater. Litt for sterkt knyttet til Jarle Olsen, kanskje.

— Han har alltid vært spandabel, og veldig snill, sier noen.

— Han har i tillegg et enormt barnetekke, sier andre. Han er samboer, reiseglad, livslysten. Samtidig litt kjekkas, god til å snakke for seg, og liker å ta seg godt ut. Svært mange i nærmiljøet er svært begeistret for 27-åringen.

— I dag tar han klart avstand fra det belastede miljøet han var en del av den gangen alt det brutale skjedde, forteller en kilde.

SKREV LAPP. Men den kjøper ikke politiet. De har helt andre måter å beskrive 27-åringen på. De mener han har vært Jarle Olsens villige læregutt. De tror han har lært seg narkotikahandelen fra bunnen av.

Og de tror fotballspilleren vet mye mer enn det han har fortalt til nå. Han uteble fra rettssaken da Jarle Olsen sto under tiltale for Åsane-drapet første gang. Seinere har han klippet alle forbindelser til sin tidligere helt.

Den eneste gangen han har meddelt seg i klartekst var under et møte med Jarle Olsens advokat etter at Olsen var dømt. Helge Wesenberg ba ham pent om å fortelle det han visste om det brutale drapet.

Fotballspilleren svarte ikke, ifølge Wesenberg. Skrev bare seks ord på en papirlapp: «Sannheten vil ikke hjelpe Jarle Olsen», sto det.

TAUST OG STILLE. Det er svært mange som vet noe om det kriminelle miljøet i Åsane, men det er uhyggelig få som snakker. Og de opplysningene som kommer ut er ofte vanskelige å sjekke. Mange av lovene i Jarle Olsens miljø gjelder fremdeles. For det var noe spesielt med det som skjedde i Åsane den gangen.

Gjenger var vanlig på den tiden da Bergen vokste seg ut over sine egne grenser og fikk nye bydeler. Digre boligområder som kun var designet for voksne jobbpendlere, ikke for rastløs ungdom. Det hadde skjedd på Landås, i Fyllingsdalen og Loddefjord. Gjenger, småkriminalitet, dop.

På 80-tallet var turen kommet til Åsane. På bare et par tiår hadde befolkningen vokst fra 5000 til 40.000. På Toppe, Tertnes, Lie og i Hylkje drev ungdom rundt. De som ikke ville spille fotball, de som ikke fant sin plass i speideren.

Og av en eller annen grunn syntes de det var greit å samle seg på Flaktveit.

FARLIG DRAGNING. De kom fra alle deler av Åsane, til og med fra Os, Askøy og Nordhordland. Mot slutten av 80-tallet visste alle som skled rundt på skråplanet at det var på Flaktveit det skjedde. Det var der grensene ble tøyd, der var det festing og relativt fri tilgang til dop.

— Vi må vel bare erkjenne at det offentlige ikke strakk til den gangen. Vi hadde rett og slett ikke ressurser, forteller en politiveteran. Den gangen hadde for eksempel Eidsvåg politistasjon bare fem mann, og skrinne vaktplaner. Barnevern og sosialkontor kom kraftig på etterskudd. Få av etatene hadde mulighet til å snakke og jobbe sammen mot miljøet.

Flaktveit-miljøet ble mer utagerende, voldelig og eksperimentelt enn andre miljø, for eksempel i sentrum. De hadde nesten ingen grenser, og rekrutteringen startet tidlig.

Og en gang på slutten av 80-tallet dukket det opp en ekstremt veltrent og diger 14-åring i dette miljøet. Det var Jarle Olsen.

RYDDET OPP. På begynnelsen av 90-tallet var det ille. Boligprisene hadde falt, folk følte seg truet, Flaktveit var nærmest skjellsord. Gjengen gjorde nesten som den ville.

Men folk tok tak. I 1991 startet Flaktveit-prosjektet, en diger innsats for å rydde opp i bydelen. Skole, idrett, politi, kommune, alle gjorde en svær jobb for å få Flaktveit på kjøl igjen.

Det ble en stor suksess. Etter få år hadde ting roet seg.

Flaktveit-gjengen var sprengt. Men en hard kjerne ungdommer i Åsane nektet å gi seg. Lovene levde videre, langt utover 90-tallet.

IKKE ETT ORD. En dag i 1997 ruller en ambulanse inn på Esso-stasjonen på Nyborg med fulle blålys. Det småkriminelle miljøet i Åsane holder til bak stasjonen, ved Liavatnet. Det er her de pleier å samle seg for å feste, drikke og prate. Ambulansefolkene løper til. På bakken ligger en gutt og vrir seg i smerte, blod strømmer fra et digert kutt i låret. Gutten er tydeligvis blitt stukket med kniv. Kameratene og venninnene hans står og ser på.

Men når politiet kommer til for å snakke med dem, blir det stille. Ingen vet hva som har skjedd, hvordan den kniven havnet i guttens lår. Ikke et pip. Ingen har sett noe.

— Han falt visst og slo seg, sier en kamerat. Ellers, helt tyst. Til og med han som ligger der og blør holder tett. Han har heller ingen forklaring.

Dette var typisk for denne gjengen. De var ekstremt tause og lojale mot gjengen. Dersom noen snakket eller sladret, fikk det alvorlige konsekvenser. Det var denne korpsånden som var limet i det kriminelle miljøet i Åsane.

— Det er dette som gjorde sterkest inntrykk på meg. Den muren av taushet, sier en eks-politimann.

Og det er derfor det er så spesielt at Jarle Olsen omsider har snakket. Og dratt sine to beste kamerater fra den gang inn i drapssaken.

UTEN KONTROLL. Musikk og festbråk fyller leiligheten på Ulvhøyen en januarnatt i 1994. Jarle Olsen og kompisene hans fester så høylytt at naboene ringer politiet.

Men det skal mer til enn menn i uniform for å skremme Olsen.

En lensmannsbetjent skrur ned lyden på stereoanlegget, og pålegger festdeltakerne å gå hjem. Olsen svarer med å ta tak i sambandsradioen hans.

Politimannen fjerner hånden. Olsen svarer med å plassere to knyttneveslag i ansiktet.

I Bergen tingrett to år seinere innrømmer Olsen vold mot offentlig tjenestemann.

«I leiligheten oppholdt seg en rekke ungdommer og Olsens handlemåte kunne lett utløst større og mer omfattende angrep mot polititjenestemennene», konstaterer dommerne.

— I ettertid må vi nok innrømme at vi ikke hadde kontroll på disse folkene. Miljøet fikk utarte seg, sier en politimann i dag.

FLERE RUNDER. Drapet på Øyvind Bjarte Madsen 19. april 2000 har satt et dypt sår i mange familier i Åsane. Et sår som stadig er blitt pirket i.

Et år etter drapet skjedde, startet den første rettssaken. Der ble Jarle Olsen og Tor Helge Flaten dømt for overlagt drap, mens den såkalte «medhjelperen» ble dømt for legemsbeskadigelse med døden til følge.

Forklaringen til «medhjelperen», en sliten narkoman, var at Flaten ut av det blå skjøt Madsen i hodet. Selv hevdet «medhjelperen» at han trodde de bare skulle ut for å skremme og banke opp Madsen - og dommerne stolte på hans forklaring.

Men tingrettsdommen ble anket til Gulating, der juryen i februar 2002 frikjente Jarle Olsen og Tor Helge Flaten for overlagt drap. Men de to drapstiltalte fikk bare være fri i fem minutter - fagdommerne satte juryens avgjørelse til side.

Dermed var det klart for nok en runde i retten i oktober samme år. En snau måned seinere bestemte dommerne i Gulating at både Olsen og Flaten var skyldige i overlagt drap, og dømte dem til henholdsvis 21 og 18 år fengsel.

Da ingen av partene valgte å anke dommen til Høyesterett, trodde de fleste at punktum var satt for saken.

Men Jarle Olsens ville det annerledes.

OG ENDA FLERE RUNDER? Åtte uker er satt av til saken mot Olsens tidligere bestevenner. Men det stopper neppe med det.

Statsadvokat Jarle Golten Smørdal skjønte tidlig at dommen som Bergen tingrett vil avsi om drøye to måneder aldri blir stående. Derfor har Gulating lagmannsrett allerede satt av tid til å behandle ankesaken i begynnelsen av neste år.

Og hva skjer når rettsvesenet endelig har sagt sitt om de to nye tiltalte? Vil historien om Åsane-drapet da være over?

Trolig ikke.

Det er nemlig en grunn til at Jarle Olsen er villig til å bryte alle kriminelle kodekser for å snakke om sine tidligere allierte:

Han vil ha sin egen sak gjenopptatt.

GUSTAV KVAAL (TEGNING)
Bergens Tidende