Vi sa «Næh!» da vi steg inn (annet uttrykk passer ikke) i Vestlandske Kunstindustrimuseums nye Singer-rom. Det var som å komme inn i et smykkeskrin. Mørke eiketremøbler, gobeliner, persiske tepper og tunge gullrammer mot en bakgrunn av dyp blåturkise vegger. Og med heldekkende teppe i samme farge.

Førstekonservator Trond Indahl smiler fornøyd. Han var riktignok en smule betenkt da interiørarkitekt Lene Sunde foreslo fargen, men sa de kunne prøve og se. Dermed ble rommet slik det er blitt.

Herskapelig i Olden

Singer-rommet er åpnet igjen. Men langt fra alle husker det første Singer-rommet eller forbinder noe med navnet.

«Vår» Singer er William jr., sønn av William Singer som var i kompaniskap med Carnegie og som rundt 1890 var verd ca. 100 millioner dollar. Så kan man jo regne ut hvor meget det hadde utgjort i dag ... Junior ville bli kunstner, senior ga seg, og William jr. med hustru Anna Brugh flyttet til kunstens Europa og bosatte seg i Nederland.

I 1903 besøkte ekteparet Norge. Det ble kjærlighet ved første blikk — og en svær hytte i Tydal i Sør-Trøndelag. Men så oppdaget Anna og William Olden i Nordfjord. Det ble deres andre hjem. Der fikk de etter hvert bygget en herskapelig villa med gårdsbruk og tilhørende hage, og der var de alle somrer og mange vintrer til de døde - han i 1944, hun i 1962. Testamentarisk gave

Huset var stort, gjestfritt og fullt av kunst, antikviteter og historiske stilmøbler. Da Anna Singer døde, hadde hun i testamentet bestemt at Vestlandske Kunstindustrimuseum skulle foreta et utvalg av innboet på den betingelse at det skulle stilles ut, og høsten 1963 åpnet det første Singer-rommet i museets underetasje.

Men i 1987 ble samlingen pakket ned og lagret. Vi skal ikke komme inn på VKs lange og traurige rehabiliteringshistorie her, for nå er huset i ferd med å bli som det skal - og et nytt Singer-rom har fått plass bak gedigne, sorte dører. Litt mindre enn det gamle, så flygelet er plassert i Kina-samlingen.

Skjønnsomt utvalg

Det kan jo passe, for der er noe Kina hos Singer også, for eksempel en stor Ming-bolle. Der er to pennetegninger av Rembrandt, to Tiffany-lamper, italienske, hollandske og franske møbler fra 15-, 16- og 1700-tallet, tre av Singers egne malerier, en belgisk gulvklokke fra 1700-tallet ... og enda er ikke dette alt.

— Vi har foretatt et skjønnsomt utvalg av det vi har fra Singers, sier Indahl. Skjønnsomt blir det også vist frem. Museet har ikke råd til en vakt på heltid i underetasjen, men der blir annonserte søndagsomvisninger. I tillegg er rommet tenkt brukt til mottakelser for museet og til litt eksklusiv utleie. Det må være med champagne.