— Her lå en gang huset til Bergens siste avretter (bøddel), forteller Johan Eek-Larsen, «elektrikeren i Marken». Etter at han først hadde sagt at vi likte sikkert ikke biler i smauet. Men nå har det seg altså slik at han har fått en smart plassert garasje i et av Grønnesmauets nyere hus, mens firmaet holder til i Nordre Grønnevollen - «ved siden av det eneste Marken-huset som ikke er restaurert.» Det er ikke så mange muligheter til å få plassert en bil i dette strøket.

Liggende tre

Først litt navnehistorie: Fjæresmauet førte i sin tid til «Longårdsfjæren», et yndet badested der man kunne vasse helt over til Nygårdsiden. Grønnesmauet har sitt navn fra Grønnevollen, et område mellom bebyggelsen i Marken og Smålungeren den gang vannet gikk omtrent til den nåværende husrekke langs Kaigaten. Lyder Sagen skriver et sted at området ble kalt Den grønne vold enda det ikke lenger var noen voll - og i dag er det også temmelig lenge siden den var grønn.

Men smauet kan i det minste skilte med et bortimot liggende tre der avretteren en gang bodde og der det nå er en liten lekeplass.

Argusøyne forplikter

— Her er dessverre smått med barn i Marken. Men her er mange ivrige innflyttere som supplerer med ting som er positive for strøket - her har vært en del utskiftning av beboere, sier Eek-Larsen og forteller at nederst i smauet holdt blikkenslager Konow til, og borti gaten til venstre var et smedverksted. Konow-huset er ikke så smukt fra baksiden, men nå ser det ut som det er i ferd med å bli pusset opp, har vår elektriker registrert.

— Jeg føler meg som strøkets Argusøyne etter å ha hatt firma her i 33 år - og det førte til at jeg måtte installere en gatedør til 40.000 enda jeg kunne sluppet med 12.000. Kan'kje ha en alminnelig teakdør her, vet du. Og har man sagt A, får man også si B.

Spann og sykler

Det er ikke alltid det hjelper å si - eller skrive - noe. Lenger oppe i Grønnesmauet henger en håndskrevet plakat med oppfordring om ikke å sette bosspann foran porten. Og hva sto foran porten forleden dag? Vi tror leserne klarer å gjette det rette svaret. Men vi kan jo håpe vi kom på smauets bossdag og at spannene ville bli flyttet senere på dagen.

En knallrød sykkel livet forresten opp ved den grønne husveggen. Uten sete - for at den ikke skulle bli stjålet?

Saneringsspøkelset

Marken er som en liten by i byen. Fredelig er det innimellom trehusene, og det hender en og annen turist forviller seg inn her også.

— Det ender gjerne med at jeg viser dem rundt - og sier «Tusen takk for at du besøker byen vår,» forteller Marken-entusiasten.

Det var en tid det så ut som om det ikke skulle bli stort av det gamle Bergen å besøke på denne kanten av sentrum. Saneringsspøkelset hang over Marken i godt og vel et halvt århundre, og det oppmuntret jo ikke akkurat til vedlikehold og istandsetting av eiendommer. Delvis snarere tvert imot.

Reddet av sommel

Debatten om sanering av Marken begynte før 1. verdenskrig, fortsatte i mellomkrigstiden og endte i 1964 med en reguleringsplan som ble enstemmig vedtatt i bystyret. Uten debatt. Da hadde det tidligere vært sagt at «bebyggelsen tilfredsstiller åpenbart ikke de krav man i dag stiller til et sentrumsstrøk ...», og hele strøket mellom Strømgaten. Kaigaten, Peter Motzfeldts gate, Allehelgens gate, Nygaten og Kong Oscars gate ble avskrevet som et «umoderne og for størstedelen et saneringsmodent byparti.» Reguleringsplanen - initiert av forsikringsselskapene Vesta og Norske Folk - viste det fremtidige Marken som et moderne forretningsstrøk med kjøpesenter som kjerne, butikker og kontorer.

Ti år senere gikk et stort flertall i bystyret inn for rehabilitering.

Saken hadde mange sider, og den har også fått noen sider i Bergen bys firebinds-historie. Tidene forandret seg, syn på samfunnet og verdier forandret seg og Grønnesmauet er heller ikke helt hva det en gang var. Men det er der i hvert fall. Fordi det ble somlet med saneringen. Enkelte ganger er det ikke så dumt at ting tar tid.

MARKEN-ENTUSIAST: - Her lå huset til Bergens siste avretter, forteller Johan Eek-Larsen som, når han skal hjelpe forvillede turister, ikke sjelden ender med å vise dem rundt i Marken.<p/>FOTO: ARNE NILSEN