Nå ja, det er kanskje ikke så mange smau som kvalifiserer til beskrivelsen virvar -det kan for så vidt klare seg med Telthussmauet ikke langt fra Skansen.

Går man for eksempel inn smittet fra Fjellgaten, kan man ta til høyre rundt en mur og ende ved en trapp og en gatedør. Til venstre kan man enten gå opp noen hellelagte trappetrinn, eller en slak bakke og ende på smauets gatetun. Eller kanskje det heter smauetun i en slik sammenheng.

Naturlig smauetun

Det går imidlertid også an å skride inn i Telthussmauet fra Nedre Blekevei. Eller fra Øvre Blekevei. Og gå rundt to hus og likevel fortsatt være i Telthussmauet. Som det heter i en av våre kilder: «Telthussmuget er ikke et smau, men en rekke krinkelkroker med smitt og trapper.» Helt korrekt.

Og så har det som sagt et tun. Som ikke er laget av kommunen, men er blitt til av seg selv etter hvert som folk bygget på kryss og tvers her oppe. Litt grunnfjell, litt asfalt, litt grønt, en benk og et bord og en attergløyme av en sommerstol. Her «spelte» ungene seg i Marit Breisteins barndom — guttene sparket endatil fotball, forteller hun, og vi tenker at smauets madammer gikk i angst og beven for vindøgene sine når så skjedde. «Tunet» har ikke akkurat banestørrelse.

Fra 1700-tallet

Marit Breistein er vokst opp i det huset hun senere kom tilbake til, og hun er ikke den eneste med lang fartstid i smauet, får vi vite. Men så mange beboere, ikke minst unger, som den gang da, er her ikke i dag.

Til gjengjeld har dagens beboere bedre plass, og et par av dem har også egen altan eller minihage der vi har observert oppblåsbart plaskebasseng sommerstid. En del av eiendommene ble bebygget allerede i begynnelsen av 1700-tallet, men det er ikke noe særlig antikvarisk over dagens Telthussmau.

En militær Ole?

En gang ble dette området kalt Mestmagerengen, og det hadde ingenting med mage eller mager å gjøre. Navnet var etter eieren, kjøpmann Johan Jürgen Mestmacher som var en fremtredende skikkelse på Bryggen i perioden 1700-1740, forteller Bergen Byleksikon

Navnet Telthussmauet/smuget ble vedtatt i 1880-årene etter et militært lager eller depot som lå her, og slike depoter gikk ofte under betegnelsen telthus. Men i en grunnmålingsforretning av 4. april 1802 står det at kjøperen hadde mottatt skjøte på eiendommen, utstedt av selgeren Ole Olsen Telt, sier en annen kilde.

Da er det nærliggende å tro at Oles hus i dagligtale ble kalt Telthuset. Hvis ikke det var så at Ole hadde fått tilnavnet Telt etter det militære lageret.

ARNE NILSEN

MANGE MULIGHETER: Man kan gå til høyre eller venstre, opp trapper eller bakker - Det er mange måter å komme til Telthussmauet på.<br/>Foto: ARNE NILSEN