Likevel mener fungerende skolebyråd Ruth Grung at foreldrene ikke trenger å bekymre seg.

— Skoletilbudet blir meget bra fortsatt og vi jobber videre med å heve kvaliteten. Foreldre må ikke være bekymret i forhold til den opplæringen ungene får, sier fungerende byråd for skole, Ruth Grung (Ap).

Gårsdagen var hennes første ordentlige arbeidsdag som skolebyråd. Hun vikarierer for Anne Gine Hestetun som er gått ut i svangerskapspermisjon. Grung fikk en tøff start med politisk elevstreik i Åsane.

- Høyt støynivå

— Det er flott at foreldrene engasjerer seg. Jeg har selv, som mor, deltatt aktivt i foreldrearbeid på skolen. Flere foreldre burde engasjere seg, sier Grung.

— Men forstår du at foreldrene er bekymret?

— Det er et høyt støynivå i forhold til realitetene. De siste ti årene har det ikke vært noe særlig kutt i skolebudsjettene, tvert imot har skolene opplevd vekst, påpeker Grung.

Hun føler seg trygg på at rektorene kutter budsjettene på en måte som skåner undervisningen mest mulig.

— Men selvfølgelig må kutt merkes, sier Grung.

I fjor ble det i gjennomsnitt brukt 54.629 kroner på hver elev i bergensskolen. Det er 10.000 kroner mer enn i 1994, selv når en har tatt hensyn til en prisstigning på drøye 18 prosent i de åtte årene.

— Hvis ikke vi klarer å spare inn i år og neste år, blir det bare verre senere, sier Grung.

Tøft neste år

Byrådet har ikke lagt skjul på det heller ikke neste år blir særlig fett verken for skolesektoren eller andre kommunale sektorer.

— Situasjonen blir den samme ett år til. Men skolene får da mulighet til å fordele kuttene over hele året, og ikke som nå over bare fem måneder, sier Grung.

De skolene som forskyver innkjøp av nødvendig utstyr og utsetter ting til neste budsjettår, får det bare verre. Men de får bedre tid på seg.

— Noen skoler har klart å organisere seg slik at de har klart å kutte bort stillinger, men ikke alle har hatt den muligheten i år, sier Grung.

Problemet for en del skoler er at 85 prosent av budsjettet går med til lønninger: De fleste av stillingene var besatt lenge før skolene fikk beskjed om de dramatiske kuttene. En rekke rektorer er derfor nødt til å bruke mindre på utstyr, skolemateriell og oppvarming, for å klare de tøffe budsjettkravene.

— Jeg skjønner at foreldrene reagerer. Det var ikke akkurat signaler om kutt i skolebudsjettet som ble gitt av partiene i siste valgkamp, sier Grung.