RAGNHILD DAAE NORDHAUG

Alle lysene er tent i kafeen i Skostredet. Tevannet har nådd kokepunktet, fem kvinner sitter stille rundt et bord og kursholder Tone Wasbak Melbye tar ordet. Kurset i tesmaking er i gang.

Tone dro på studietur til Kina, ble teelsker og fylte kofferten med teblader. Torsdag kveld holdt hun sitt første kurs i tesalongen Den Blå Katt.

— Det første vi skal smake på er en grønn te, og det som kjennetegner grønn te er at den er plukket, ristet, tørket...

Tone snakker på inn- og utpust, åpner krukker, trekker teblader og lager smaksprøver. Etter litt begynner spørsmålene fra salen å strømme på.

— Hvor lenge skal teen trekke?

— Hjelper den mot noe spesielt?

— Tar de sukker i teen?

— Kan man spise tebladene?

Tone svarer på alt. Jo da, kineserne spiser teblader med smør og salt på. Og de putter ikke sukker i teen, men kanskje litt salt. Terullerne har dessuten flere års utdannelse, og å rulle teblader blir sett på som en kunstform. Og kiloprisen på te kan variere voldsomt, fra 2 til 20 000 kroner for kiloet.

Gammel sofa og tannkrem

Kinesisk te er ikke for pyser. Smaken kan nemlig være nokså forskjellig fra det vi forbinder med te.

— Denne lukter fjøs, mener Hilde Kvilstad.

— Gammelt hus, synes Gunn Marit Fossedal.

Og smaken? Som sau og våt ull, foreslår noen.

Tone fortsetter nokså uanfektet og tar avtrekk nummer to av de samme tebladene. For kinesisk te er det andre avtrekket mer kraftfullt enn det første, og nå er fjøsteen blitt svart som tynn kaffe.

— Skosåler, kommenterer Hilde.

Eller gammel sofa

— Og jeg synes Earl Grey smaker tannkrem, parerer Tone.

Liker ikke egentlig te

Diskusjonen om pose-te og ekte te er uunngåelig.

— Det som vi kjøper i butikken, som vi tror er grønn te, hva er det egentlig? spør Gunn Marit forsiktig.

— Det er grønn te, forsikrer Tone.

— Men det er det som blir til overs når all den andre teen er laget, fortsetter hun.

Åå. Forsamlingen nikker.

— Ja, for Earl Grey, for eksempel, jeg har tenkt at det er te, slik som te er, prøver Hege Indrehus Vikane seg.

Tone lanserer en teori.

— Det har vel med vane å gjøre. Man er vant til å drikke te med forskjellige tilsetningsstoffer, som for eksempel frukt. Da er det kanskje egentlig fruktsmaken man liker, og ikke tesmaken.

— Hva er best av kinesisk te og pose-te? lurer jeg.

Tetesterne kommer frem til at det ikke går an å sammenlikne.

— Det er som å sammenlikne Toro-saus og hjemmelaget saus, synes Gunn Marit.

Bortsett fra at vi her snakker om å sammenlikne sitron og skosåler.

SPESIELL SMAK: Kurs i tesmaking er ekstremsport, i alle fall når teen smaker skosåler. Tone Wasbak Melbye fyller koppene, Øystein Alsaker serverer og tetesterne Eileen Henriksen (f.v), Hilde Kvilstad og Gunn Marit Fossedal lar alle fordommer fare. <br/>Foto: FRED IVAR UTSI KLEMETSEN