Øystein Nordvik vet hvor fort det kan skje. Da sønnen Ernst Andreas (6) var tre år gammel, holdt det på å gå galt. Han skulle bare lage en kopp pulverkaffe og helte skåldhett vann fra vannkokeren i koppen.

— Det var bare i en bevegelse. Noe distraherte meg, og du sto ved siden av meg, og så gikk den over ende over hele deg, sier han til sønnen, som sitter trygt nikkende på fanget.

— Det var en stor kopp med kaffe og det kunne gått mye verre.

Fire av ti pasienter på brannskadeavdelingen på Haukeland universitetssykehus er barn. De små skålder seg i kokende vann, legger hendene på varme ovner og putter strikkepinner i stikkontakter. Særlig er gutter rundt to år utsatt.

Ulykken var ute

Hjemme hos familien Nordvik traff vannet den lille gutten midt på brystet og nedover foten. Pappa løftet ham opp, løp opp trappen og gikk rett i badekaret med dem begge med klær og det hele.

— Jeg er jo speider, så det sitter i hva jeg skal gjøre. Jeg vet hvor vannet er, sier han.

De aller fleste brannskadeulykker skjer hjemme. Den verste tiden er rundt middagstider, når alt skal skje samtidig. Men de fleste brannskader kan forebygges med enkle midler. I Harstad kommune innførte de et forebyggingsprogram på 1990-tallet, som fremdeles har ringvirkninger.

— Å få barn til å endre atferd er vanskelig. Du må lage et system som tolererer barns feilhandlinger. Foreldrene har et stort ansvar for å passe på når det koker, sier Børge Ytterstad, professor på universitetet i Tromsø og spesialist i kirurgi, som jobbet med programmet.

De viktigste tiltakene i Harstad var å oppfordre foreldre til installere komfyrvern, senke temperaturen i varmtvannsberederen til 55 grader og bevisstgjøre dem via helsesøster.

— I mange år har vi hatt null alvorlige brannskader blant etnisk norske barn. Etter min mening har vi en dundrende suksess, sier Ytterstad.

Nå er det alvorlige skader blant barn av innvandrere som er utfordringen, opplyser professoren. På helsestasjonen i Harstad har de laget egne brosjyrer for denne gruppen.

— Den illustrerer mer med bilder. Det er nok stor bevissthet om dette hos helsesøstrene, og det ble godt innarbeidet på 1990-tallet, sier Wenche Bjellmo, sjefhelsesøster i Harstad.

Nasjonalt register

I dag skrev BT om arbeidet brannskadeavdelingen på Haukeland universitetssykehus har gjort i 30 år. Et nytt tiltak er å bygge opp et nasjonalt register for hvordan brannskader oppstår. Dette skal brukes for å forebygge.— Skal vi hindre alvorlige brannskader, handler det om hvordan vi sikrer hjemmene våre, organiserer kjøkkenbenken og tar vare på de aller yngste, sier seksjonsoverlege Hallvard Vindenes.

Et eksempel på det er vannkokere. Lange ledninger var i en periode årsak til flere brannskader hos barn. Da gikk alarmen og en ny standard ble innført. Nå skal ikke kabelen på vannkokere og kaffetraktere være lenger enn dybden på kjøkkenbenken.

— Vi prøver å følge med og plukke opp når nye uvaner oppstår, sier Vindenes.

Kunne gått verre

Øystein Nordvik og sønnen satt i badekaret lenge. Først med iskaldt vann, og så mer lunkent. Da faren endelig turte å ta av klærne for å se hvordan det hadde gått, var det bare røde merker på magen.

— Det var en stor kopp med kaffe og det kunne gått mye verre, sier han.

Etter ulykken var familien enda mer opptatt av å vende håndtak på kjeler og panner innover og bort fra små barnehender, ikke ha stearinlys i lav høyde - og putte kaffekopper lenger inn på bordet.