• Ikke grip inn i barnas lek for tidlig, mener forsker.

I disse lønnsoppgjørstider: Forhandlingslederne kunne med hell lært av småbarnas måter å forhandle seg imellom.

En ny doktorgradsavhandling viser nemlig at små barn er meget dyktige og kompetente forhandlere.

— Barn viser en oppfinnsomhet, kreativitet og entusiasme i sine forhandlinger som vi voksne absolutt kunne hatt noe å lære av, fastslår Torgeir Alvestad overfor NTB.

Han disputerer denne uken ved Göteborgs Universitet med avhandlingen «Barnehagens relasjonelle verden - små barn som kompetente aktører i produktive forhandlinger».

Prøver ut strategier

Torgeir Alvestad, som opprinnelig er fra Harstad, har fulgt to- og treåringer i to barnehager i halvannet år. Der har han observert hva barn forhandler om, hvordan de forhandler og hvilke strategier de bruker.

— Barnas forhandlinger dreier rundt det å komme til enighet om hvordan de skal være sammen i leken og om lekens innhold. De forhandler både om relasjoner og om leketing, forteller Alvestad.

Gjennom forhandlingene får barna innsikt i hvilke forhandlingsstrategier som fungerer og hvilke seg som ikke fungerer.

— Dette er svært viktig kunnskap for barna. Både som en tidlig erfaring i hvordan et demokrati fungerer, og som en av de første grunnleggende erfaringene i hvordan de skal forholde seg til dette med «vi og dem», som jo er noe vi alle lever i, sier Alvestad.

Altfor ofte forveksler voksne forhandlinger med konflikter som de tror de må ordne opp i

Må få leke

En gutt fikk blant annet merke hva som tydeligvis ikke var vellykkede strategier for å komme inn i en lek. Han forsøkte først å smyge seg med ved bare å imitere det de andre gjorde, men ble avvist.

Han forsøkte så på nytt ved å ta på seg en hånddukke og vifte foran ansiktene til de andre, men ble avvist igjen. I en annen tilsvarende situasjonen valgte derimot den avviste gutten å starte sin egen lek i rommet ved siden av. Det vekket nysgjerrigheten til de andre barna, som da valgte å bli med på hans lek isteden.

— I begge eksemplene har barna vunnet innsikt om gode og mindre gode strategier for å lykkes med relasjoner med andre barn, og begge erfaringene er like gode, sier Alvestad.

Han sier dette viser hvor viktig det er at barnehagene legger opp til nok tid til fri lek mellom barn.

— For dette er erfaringer som barna bare kan få i samspill og lek med andre barn. De barna som lykkes best med sine forhandlinger, er de som har fått mest tid til å leke med hverandre, fastslår han.

Gi barna tid!

En annen konklusjon er at de voksne ikke bør gripe inn for tidlig i barns forhandlinger.

— Altfor ofte forveksler voksne forhandlinger med konflikter som de tror de må ordne opp i. Gir vi derimot barna litt tid, så ser vi at de leter aktivt etter en løsning, og at de stort sett klarer å gjøre uenighet om til enighet. Hvis de voksne griper inn for raskt, får ikke barna gjort seg disse verdifulle erfaringene, sier Alvestad.

Han understreker samtidig at denne tilnærmingen faktisk krever mer tilstedeværelse fra de voksne enn ved tradisjonell konfliktløsning.

— De voksne må være til stede og hjelpe barna med å finne løsninger når forhandlingene går i stå. Dette krever mer enn bare å skille kranglende barn fra hverandre.

Alvestad mener det er mye å vinne på å bruke barnas tilnærming også når voksne og barn forhandler.

— Faren ved at den voksne tvinger sin vilje igjennom istedenfor å åpne for å forhandle, er at det kan skade relasjonen mellom deg og barnet. Prøv heller å finne ut av uenigheten ved hjelp av litt kreativitet og humor, råder han.

Kallestad, Gorm