Trenger du hjelp fra mange hjelpeinstanser og føler du går i en evig runddans? Det skal du slippe.

— Mange som har et sammensatt behov for tjenester vet ikke at de kan ha rett til en individuell plan. Det fastslår prosjektdirektør Berit Eivi Nilsen i Sosial- og helsedirektoratet.

Ordningen innebærer at hjelpeinstansene skal samarbeide om å gi et helhetlig tilbud som passer akkurat dine behov.

— Individuell plan er først og fremst brukers plan, og brukerperspektivet skal være bærende i hele planprosessen, fremholder hun.

De fleste med behov for samordning av flere og langvarige offentlige tjenester kan kreve en slik plan, hvis de har en sosial- eller helsetjeneste blant tiltakene. Andre tjenester, for eksempel spesialundervisning, trygdeytelser, utdanning, attføring og arbeid, bør også inn i planen.

To av ti fikk tilbudet

De aller fleste kommuner har tatt i bruk individuell plan (IP), ifølge helt ferske tall. Bare 22 kommuner og bydeler sier at de ikke bruker slike planer. Dette sier imidlertid ikke noe om omfanget av bruk av IP. For mange får ikke tilbud om slike planer, heller ikke fra helseforetakene:

Innenfor psykisk helsevern viser en undersøkelse fra 2005 at bare to av ti barn og unge som ønsker og trenger det har fått utarbeidet individuell plan.

Det er tjenesteyterne som har ansvaret for å tilby IP, men det er slett ikke alltid slik planene blir unnfanget:

— En del brukere og pårørende finner selv frem til informasjon om individuell plan. Og mange sier de først har fått kunnskap om ordningen gjennom brukerorganisasjoner.

Runddans i hjelpeapparatet

— Vi mener tjenesteapparatet har en utfordring i å informere brukere som kan ha denne retten i mye større omfang og grundigere enn i dag, poengterer Berit Eivi Nilsen.

Det finnes lite materiale på hvordan brukerne oppfatter kvaliteten. To undersøkelser fra 2003 og 2004 viser imidlertid at de som har individuell plan var mer fornøyd med tjenestene enn de som ikke hadde IP.

At folk uten IP kan oppleve kontakten med tjenesteapparatet som en tung runddans, viser en studie fra 2005:

Av foreldre til barn med hyperkinetiske forstyrrelser/ADHD måtte 82 prosent gjenta problemet i møter med stadig nye aktører og instanser. Rundt 70 prosent opplevde at det var vanskelig å forklare problemet, og 40 prosent erfarte at tjenesteyteren hadde en annen oppfatning av hva som var problemet.

Planer for skolebarn

På skolen er det slett ikke sikkert at elever med spesialundervisning får IP, selv om de kan ha rett på den. I mange tilfeller fungerer heller ikke det helhetlige tilbudet. For det er naturlig at barnets individuelle opplæringsplan inngår i den store samordningsplanen IP. En studie av individuelle planer hos skolebarn viste at bare drøye halvparten av elevene hadde opplæringsplan som del av sin IP. For de øvrige IP-barna visste ikke 14 prosent av lærerne om elevens undervisningsopplegg skulle ses i sammenheng med andre tiltak.

Individuell plan ble innført for helsetjenesten i 2001, og utvidet til også å gjelde sosialtjenesten i 2003. I fjor vår ble det laget en brosjyre som skal gjøre det lettere for folk å forstå ordningen.

Sosial- og helsedirektoratet vil nå ha mer forskning både på omfang og kvalitet når det gjelder individuelle planer.