I fjor søkte 1300 unge lærlingplass etter grunnkurs og VK1. Nær 1000 ble formidlet av fylkeskommunen. Resten gjorde noe annet — for eksempel folkehøyskole, friår eller de tok allmenn påbygning.

Etter 1. oktober sto 70-80 uten lærlingplass. De ble fordelt på syv VK2-kurs i Hordaland.

Kursene har vært et tilbud i Hordaland fylkeskommune for dem som ikke får lærlingplass etter grunnkurs og VK1. Med det har fylkeskommunene oppfylt forpliktelsene etter opplæringsloven. De som ønsker å utdanne seg i andre retninger etterpå, må gjøre det på egen hånd.

Bedrifter som tar imot lærlinger, får 80.000 kroner over to år. Hvis en ungdom har fagbrev etter et VK2-kurs, kan hun fortsatt få lærlingplass, men da er tilskuddet til bedriften 1904 kroner pr. måned, altså betydelig mindre.

— Noen bedrifter vil nok se på denne forskjellen når de rekrutterer lærlinger. Vår erfaring er at noen tenker rekruttering til bransjen mens for andre kan motivet være at de får billig arbeidskraft samtidig som de driver opplæring. Overraskende mange bedrifter tar inn ungdommer med spesielle problemer, både fysisk og psykisk. Bedriftene er bevisst sitt samfunnsansvar, sier Egil Berge, fungerende fagopplæringssjef i Hordaland fylkeskommune.

Pr. 1. april i år er det registrert 1804 søkere til lærlingplass. Foreløpig har 129 fått plass.

Neste opptelling skjer 1. juli. Da har trolig rundt halvparten av søkerne fått lærlingplass - i hvert fall hvis mønsteret fra i fjor gjentar seg.

Fylkeskommunens aktive formidling stopper 1. oktober, men det er mulig å få lærlingplass gjennom hele året.