Tre-fire kvadrat, en madrass og en do. Oppe i taket er det festet et videokamera. Slik er hverdagen på drukkenskapsarresten ved Bergen sentrum politistasjon. På gangen er det rundt 10 celler — av 25 i alt. Inne på en av disse cellene døde en 20-årig kvinne natt til mandag.

Politiets eget regelverk, som er lovfestet gjennom arrestforskriften, stiller ikke krav om at berusede arrestanter skal vekkes med jevne mellomrom. Det er ikke nok, mener professor Jørg Mørland, som er divisjonsdirektør ved Folkehelseinstituttet og en av landets fremste eksperter på rusmiddelforskning.

Bør oppnå kontakt

- Som et minimum bør man jevnlig fysisk gå inn på cellen og gjøre en grov vurdering av arrestantens helsetilstand. Det innebærer at man må prøve å oppnå kontakt med, og om nødvendig vekke, vedkommende, sier han.

- Det holder ikke å stå utenfor og observere, sier Mørland.

- Hvorfor ikke?

- Man kan ha pådratt seg andre skader, som kan bli kritiske først når rusen har avtatt. En hjerneblødning kan inntreffe etter flere timer. Også rusforgiftning inntreffer gjerne timer etter inntak. Derfor er det så viktig å sjekke slike pasienter grundig. Det kan redde liv, sier han.

Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke benyttet sjansen den gang. Det har tross alt vært en del dødsfall i arrestene i Norge de siste årene. Professor Jørg Mørland

Påpekt tidligere

I 2007 ble Mørland engasjert som sakkyndig, da Spesialenheten gransket et celledødsfall i Narvik. Da påpekte professoren nøyaktig det samme, nemlig at visuell kontroll av berusede arrestanter ikke er nok. Også Spesialenheten slo fast at Politidirektoratet bør vurdere å endre sine arrestrutiner. Men fire år senere har forskriften fremdeles det samme innholdet.

I 2009 skrev Politidirektoratet i et brev til landets politimestere at de har vurdert om det er nødvendig å supplere det gjeldende regelverket med kontrolltiltakene som professor Mørland to år tidligere listet opp som et minimum. Disse ble imidlertid forkastet, med henvisning til at eksisterende regelverk er tilstrekkelig.

- Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke benyttet sjansen den gang. Det har tross alt vært en del dødsfall i arrestene i Norge de siste årene. Det i seg selv burde kanskje være grunn nok til å endre og utvide rutinene, sier Mørland.

For inngripende

Avdelingsdirektør Christian Budsberg Pettersen i Politidirektoratet står fast på at dagens arrestrutiner er gode nok.

- Vi har et regelverk som er basert på at politiet må bruke skjønn. Et slikt skjønn kan også innebære tilsyn oftere enn hver halvtime dersom omstendighetene tilsier det, herunder med vekking. Det å skulle rutinemessig vekke alle som havner i fyllearresten hver halvtime er et inngripende tiltak, sier han.

- Men er ikke dette en liten pris å betale dersom vekking kan bidra til å redde liv?

- Dessverre vil det alltid være en viss mulighet for at det kan glippe, når man legger skjønnsmessige vurderinger til grunn. Dette er en vanskelig avveining, men vi mener at jevnlig tilsyn med individuelle vurderinger er den beste løsningen alt i alt. Er man i tvil, skal man kontakte lege, sier Pettersen.

- Politiet har et kontinuerlig blikk mot bruken av arrester gjennom lokale og sentrale tilsynsordninger. Vi arbeider også med å iverksette en systematisk undersøkelse av hvordan tilsynet med berusede arrestanter gjennomføres i praksis, og spørsmålet om det bør stilles obligatoriske krav til utdanning for politiets personell i arrestene, sier han.

Diskuter saken under: