Tre dager etter storbrannen i Lemkuhlboden i Sandviken 12. september i 2008, oppdaget flere beboere i Skivebakken-området håndskrevne lapper med truende innhold og anonym avsender. I en av lappene som var lagt i aviskassen til beboerne sto det «Sandviken skal settes fyr på kl. 21.00 15/9». «Bryggen skal settes fyr på i natt» var budskapet på en annen.

I dagene før hadde det vært flere branner – og branntilløp i Bergen, og uttalelsene var derfor skikket til å fremkalle alvorlig frykt om at en brannstiftelse ville bli utført, mener retten.

Naboene ble redde

Da det natt til fredag 17. oktober brøt ut storbrann i Skivebakken, knyttet mange av beboerne dette til brevene. De fryktet at en brannstifter gikk løs i området. Politiet sto da uten spor etter trusselmakeren.

— Det brevet var det første jeg tenkte på da det begynte å brenne i nabolaget, sa Frida Bjørnberg (72), som bor i en murgård i Skivebakken til BT.

I bygården hennes kjøpte de inn fem ekstra røykvarslere etter at de oppdaget truslene.

— Vi ble jo litt redde. Jeg er blitt veldig på vakt, fortalte hun til BT.

Fant tusjen

En uke etter brannen troppet en mann i 40-årene opp på Bergen sentrum politistasjon og innrømmet at han hadde skrevet brevene.

— Han hadde lest i avisen om alt oppstyret brevene hadde skapt, og angret voldsomt, fortalte politioverbetjent Siri Doksæter ved brann- og tyveriseksjonen til BT.

Politiet fikk adgang til å ransake boligen mannens bolig mens han selv satt i avhør. Der fant etterforskerne tusjen han hadde brukt til å skrive brevene.

Politiet har ikke ønsket å gå i detalj om mannens forklaring, men han skal ha skrevet lappene som en reaksjon på alle brannene. Brevene ble lagt i tilfeldige postkasser og var ikke rettet mot spesielt utvalgte personer.

Etter å ha undersøkt branntomten og trusselbrevene kom politiet frem til at det ikke var noen sammenheng mellom hendelsene.

Tilståelsen formildende

Mannen var tiltalt for fem tilfeller av trusler om brannstiftelser, og ga en uforbeholden tilståelse i retten i dag. Retten ser alvorlig på truslene, og viser til at «et helt bomiljø, med blant annet mindreårige barn, levde i stor frykt for en brannstifter».

Retten mener at en straff på 120 dager er passende. Tilståelsen virker i formildende retning, uten denne hadde straffen minimum vært seks måneders fengsel.

Rettsmedisinerne har slått at mannen er «lettere psykisk utviklingshemmet». For å sikre stabilitet i mannens hverdag har retten bestemt at straffes gjøres betinget med en prøvetid på tre år. Mannen er tidligere domfelt til sikring for brannstiftelser.

Helge Skodvin