— Vi mener utviklingen de siste årene i gjenbruk av hjelpemidler har vært tilfredsstillende. Vi har målkrav om gjenbruk av henholdsvis 50 og 10 prosent, og det kravet greier vi, sier seksjonssjef Tron Helgaker i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Helgaker avviser at det har kommet føringer fra sentralt hold om å redusere gjenbruk for å spare penger.

- Gjør en veldig god jobb

— Sentralene klarer i all hovedsak å holde budsjettene, og å drive en stor andel av gjenbruk. Alle sentralene følges tett opp på måloppnåelse. Så det er ikke gitt noen signaler om at man skal slappe av på dette området.

Helgaker kommenterer kritikken og bekymringsmeldingene slik:

— Så lenge vi når de målkravene vi har satt, og samtidig holder budsjettene, så gjør hjelpemiddelsentralene en veldig god jobb innenfor de rammene de har.

Ifølge Helgaker er det gjort kost-nytte-beregninger om hva slags og hvor mange hjelpemidler det lønner seg å gjenbruke.

— Det er klart det hadde vært mulig å gjenbruke enda mer. Men med kostnader til administrasjon, reparasjon og lignende, går det en grense for hvor mye gjenbruk som er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

- For dyrt å reparere

Helgaker påpeker at en del hjelpemidler heller ikke kan gjenbrukes.

— Noe må blant annet kasseres av hygieniske årsaker. Andre hjelpemidler blir utrangert fordi det kommer nye produkter med bedre kvalitet og funksjon. Noen produkter må spesialtilpasses for den enkelte bruker, og er ikke mulig for andre å benytte.

Også Geir Rune Folgerø, leder for logistikk ved Nav Hjelpemiddelsentral Hordaland, avviser at de kaster unødig mye.

— Vi gjenbruker mindre av rimelige hjelpemidler fordi det er for dyrt å reparere eller klargjøre for nye brukere. Det er ulønnsomt. Isteden bruker vi mer tid og penger på å sette i stand dyrere hjelpemidler.

Folgerø mener dette er forsvarlig forvaltning.