• Ekspertane har nok gode poeng, meiner Sigmund Grønmo. Rolf Reed innrømmer at språkbruken er intern.

**— Korleis ser de på språket de har brukt i valkampen?

Grønmo:** - Retorikkekspertane har nok mange gode poeng. Heradstveit har rett i at universitetspolitikk ikkje er som anna politikk, men det er likevel grunn til å vere så konkret som mogleg. Ikkje minst studentane etterlyser klarare tale og meir konkrete tiltak. Eg merkar meg at ekspertane meiner at eg og mitt team uttrykkjer oss klarare enn utfordrarteamet.

Reed: - Jeg kan se at en del av språkbruken og retorikken kan bli intern, men den er jo i første rekke rettet mot dem som skal stemme ved valget, altså ansatte og studenter ved UiB. Vi er også kolleger som skal samarbeide etter valget til beste for UiB og ønsker ikke å skape negativ oppmerksomhet om vår egen institusjon og arbeidsplass. Vi må derfor holde diskusjonen på et saklig og nøkternt nivå. Vi mener likevel budskapet om hvordan vi framover ønsker en annen retning og hvilke saker vi vil prioritere, har kommet godt frem.

**- De blir kritisert for språkbruk frå strategidokument og få døme. Kva tenkjer de om det?

Grønmo:** - Utfordringa i media er at spalteplassen er avgrensa. Å presentere ein mest mogleg heilskapleg framstilling kan gå på kostnad av gode døme. Løysinga kan lett bli ein programmatisk form med vekt på generelle strategiar i staden for konkrete tiltak.

Reed: - Et valgprogram må bli overordnet . Vi har vært tydelige på at vi som rektorlag vil ha en tett dialog med dekaner og gjennom dem inkludere instituttene, om prioriteringer, veivalg og satsingsområder. Gjennomgående ønsker vi mer handling enn vi har sett de siste årene, og mindre refleksjon. Vi har vært opptatt av å vise hvilken retning vi ønsker å lede universitetet i og hvilke utfordringer vi mener ledelsen ved UiB må gripe tak i for at UiB skal styrke sin rolle som et forskningsuniversitet lokalisert på Vestlandet. Et valgprogram kan således vanskelig få karakter av et handlingsprogram.

**- Reed har skrive at det er ein «dyp splittelse i universitetssamfunnet». Kva betyr det?

Grønmo:** - Dette er eit døme på ei lite konkret formulering, som heller ikkje er blitt presisert eller spesifisert i løpet av valdebatten. Om utsegnet skal vere meiningsfylt, må vi gå inn på kva det er splitting om og mellom kven. Framfor alt må vi avklare kva slags handling denne djupe splittinga krev. Debatten har vist at det er ulike syn på meiningar om mange spørsmål. Eitt av desse er synet på vald versus tilsett rektor. Valdebatten avdekkjer desse motsetningane, men er samtidig samlande, fordi den er ein eineståande moglegheit for heile universitetssamfunnet til å diskutere korleis universitetet som heilskap skal bli utvikla, og kven som skal leie denne utviklinga.

Reed: - Det er tydelig at forslagsstillerne for de to rektorlagene har forskjellig utgangspunkt, både med hensyn til fakultetstilhørighet og ledelsesmessig erfaring. Dette er uttrykk for en splittelse som har kommet stadig mer til syne under det sittende rektoratet og blir en viktig utfordring videre uansett hvem som vinner rektorvalget. I den anledning mener jeg at valgdebatten har vært viktig, fordi den synliggjør uenigheten. Det er imidlertid viktig at UiBs neste rektor arbeider for å bygge bro over de uenighetene som har kommet fram under valgkampen - uansett hvem av oss det blir.