I en undersøkelse om vold og trusler i norske fengsler gir innsatte en rekke eksempler på hvordan sedelighetsforbryterne behandles:

***** «Når det er en ny person på avdelinga, så går noen av gutta (...) bort til fyren og sier «Hei, hva sitter du for?» Og hvis du kan bevise det, så er det greit, men hvis du ikke kan bevise det og sitter for sedelighet eller voldtekt eller pedofili og så må du flyttes dagen etter. Men han får beskjed av fengselet at hvis noen spør deg, så sitter du for narkotika. Men det finner vi fort ut. Advokater, fengselsbetjenter ... de sladrer. Det er ikke mange fengselsbetjenter som liker sedelighetsforbrytere.»

***** «Folk spytter i maten din hver dag. Så de får et helvete stort sett når de sitter her, så de sitter stort sett på cella si.»

***** «Livet deres blir surt. Folk slenger dritt etter deg, kaster masse salt oppi maten din eller spytter i maten din, og masse sånne ting.»

***** «Det eneste vi ikke liker er voldtekt, vi snakker ikke med sånne. Det er det verste. De innsatte heller tunfisk og tunfiskolje i senga hans (en sedelighetsdømt) og masse sånne ting.»

***** «Det er en to-tre voldtektsdømte her som vil være med for eksempel på fotballen, og vi kan ikke nekte dem det, vi kan ikke kaste dem ut. Men hvis de kommer og tør å være med, så hender det at folk spytter på dem, så de må bare holde ut.»