— Jeg hadde gitt opp håpet om å slutte med Subutex, men nå føler jeg at jeg har fått livet tilbake, sier mannen i 40-årene, som ønsker å være anonym.

Han deltar i et forskningsprosjekt som pågår i Bergen og flere andre norske byer. Motgiften naltrekson gis til pasientene hver fjerde uke. Den blokkerer helt for heroin og andre opiater. Dermed kan deltakerne slutte behandlingen med ordinær LAR-medisin.

Gir stabilitet

For «Asle» har dette ført til ro og stabilitet i tilværelsen. Han hadde brukt Subutex i 14 år da han fikk høre om prosjektet like før jul i fjor.

— I starten kjentes det veldig bra, men etter hvert begynte hukommelsen å svikte. Jeg husket ikke engang navnet på kolleger jeg hadde jobbet med i fire-fem år. Det ble til at jeg ble liggende mye hjemme og det sosiale livet forsvant, forteller han.

Flere ganger prøvde «Asle» å slutte med Subutex på egen hånd, uten å lykkes. Abstinensene ble for sterke. Med naltrekson opplevde han bare litt ubehag den første uken.

— For meg har dette betydd veldig mye. Nå kan jeg ha et normalt liv igjen, sier han.

Sårbare pasienter

Erfaringer og tilbakemeldinger med dette forskningsprosjektet har vært så positive at det skal tas inn pasienter frem til sommeren 2015.

På landsbasis deltar mer enn 100 pasienter.

— Deltakelse i prosjektet forutsetter først og fremst at pasienten er innskrevet i LAR og oppfyller kriteriene som er satt, sier seksjonsleder Arild Opheim ved Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus.

Han leder forskningsprosjektet der formålet er å finne ut om langtidsvirkende naltrekson kan gi like god hjelp som dagens førstevalg i LAR, Suboxone, til heroinavhengige personer. Prosjektet er verdens første i sitt slag.

— Vi har reservert ekstra kapasitet for dem som benytter dette tilbudet, og dette utnyttes fullt ut. Vi håper på sikt at langtidsvirkende naltrekson kan bli en del av behandlingstilbudet til denne pasientgruppen, sier Opheim.

Ifølge seksjonsoverlege Christian Ohldieck er mange naturlig nok skeptiske til å prøve naltrekson.

— Tilbudet er etter hvert godt kjent, men dette er en sårbar pasientgruppe. Når LAR-medikamentene er en sentral bærebjelke i livet, sitter det langt inne å skulle begynne med en annen behandling, sier han.

Interessen er likevel stigende.

— Flere har allerede fått en betydelig økning i livskvalitet. Nå ser vi at informasjonen om behandlingen spres i miljøet, og flere tar kontakt fordi de ønsker å prøve selv, sier Ohldieck.

1000 LAR-pasienter

Han understreker at den mest effektive markedsføringen er fornøyde brukere.

— Når mange opplever dette som positivt, kommer det flere til, sier Ohldieck.

Tallet på rusavhengige som får LAR-behandling har økt kraftig de siste årene. I dag er det cirka 1000 pasienter som får behandling gjennom LAR i Bergen.

— Vi vet gjennom store forskningsprosjekter at det er svært risikabelt å avslutte LAR-behandling. De færreste klarer dette uten å få tilbakefall, og risikoen for død og alvorlig sykdom øker betydelig. Hvis naltrekson blir et ordinært medikament, vil det kunne beskytte mot tilbakefall og gjøre overgangen til et medikamentfritt liv lettere, sier Ohldieck.

For «Asle» har det vært viktig med støtte underveis. Han har stor nytte av å følge 12-trinnsmodellen til Anonyme Narkomane (NA)

— Å være en rusfri narkoman er ikke kult. De problemene som gjorde at man begynte å ruse seg i begynnelsen er der fortsatt. Men naltrekson, kombinert med NA har gjort at jeg klarer meg veldig bra, sier han.