Som fersk sjåfør skal det i fremtiden ikke mer til enn dette før lappen ryker:

  • Blir du tatt i 100 km/t i 80-sonen, får du seks prikker, mot to i dag.
  • Kjører du for fort en gang til, om det så bare er seks km/t i 60-sonen, får du to til. Dermed ryker lappen. Nye regler for prikkbelastning vil trolig bli innført i løpet av svært få år, om samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) får det som hun vil.

Reglene blir strengere for alle: Forseelser som i dag gir to prikker, vil i fremtiden gi tre. For dem som har hatt lappen i under to år, blir antallet prikker doblet. Ved åtte prikker ryker lappen.

— Jeg har tro på strengere tiltak for denne gruppen. Dobbel prikkbelastning vil fungere. I ettertid tror jeg mange unge førere vil takke oss, sier Kleppa.

Var selv i ulykke Kleppa mener tiltakene mot unge lar seg rettferdiggjøre på grunn av den dystre statistikken.

— Med den overrepresentasjonen som er for unge bilførere, er det rett å ha spesielle tiltak rettet mot dem, sier Kleppa.

18- og 19-årige menn har ti ganger høyere risiko for å dø i trafikken enn de litt eldre mennene, ifølge Transportøkonomisk institutt.

Den nye prikkordningen er ikke foreslått for Stortinget ennå, selv om høringsrunden var ferdig i fjor.

En evaluering gjort av SINTEF i fjor, viste at dagens prikkordning hadde ikke gitt noen merkbar nedgang i dødsulykker eller snittfart.

BT har de siste tre dagene skrevet om døden på veiene. 39 unge har mistet livet i vestlandstrafikken siden 2005. Lørdag fortalte BT historiene bak ulykkene.

Kleppa blar gjennom sidene med de 39. Hun sier de gjør inntrykk.

— Disse bildene og historiene, de er dypt tragiske. Jeg har selv vært med i en trafikkulykke, så jeg vet at det er mange ringvirkninger for mange personer, sier ministeren. Hun vil ikke fortelle om ulykken.

**Les også:

— Ikke likhet for loven**

Narkometeret kommer - Land som USA har forsøkt mer restriktive tiltak, som forbud mot nattekjøring for ungdom. Dødstallene er blitt redusert. Hva tenker du om det?

— Jeg har sett at det er erfaringer med det. Men det sitter nok litt langt inne for meg. Det å rette oppmerksomheten på å være edru og holde fartsgrensene er en bedre ting å gjøre.

Kleppa mener holdningskampanjer fungerer.

— Sammen med andre tiltak. Bedre kjøretøy og bedre veier må også til, men mye handler om holdninger og det ansvaret hver enkelt bilfører har. Og informere om konsekvensene for en ung fører. Straff, inndraging av førerkort, konsekvenser for fremtidige yrkesvalg.

Vegvesenet opererer med sin såkalte nullvisjon: At ingen skal dø i trafikken.

— Er det mulig å nå en slik nullvisjon uten mer restriktive tiltak?

— Jeg mener vi må ha det for øye. Selv om en ulykke er en for mye, kan vi faktisk også glede oss over at vi har resultater i Norge. Det har gått nedover, sier Kleppa.

Regjeringens mål i 2006 var å redusere trafikkdødsfallene i snitt med 25 prosent. I virkeligheten gikk de ned med 13.

— Vi kan sette oss mål og bestemme tiltak. Men vi kan ikke avklare hvor mange ulykker som skjer fra eller til. Til det påhviler det hver enkelt et stort ansvar, sier Kleppa.

Et annet tiltak, er at politiet skal få ta i bruk såkalte narkometer fra 1. februar.

— Stadig færre blir tatt for å kombinere alkohol og bilkjøring. Samtidig er det en økning på dem som er påvirket av annet, enten det er narkotika eller medikamenter, sier Kleppa.

Hun tror det vil virke både direkte på sjåførene og preventivt for resten.

— I dag har ikke politiet samme mulighet som med alkometeret. Nå får UP et nytt alternativ.

Disse bildene og historiene, de er dypt tragiske. Jeg har selv vært i en trafikkulykke, så jeg vet det er mange ringvirkninger for mange personer Magnhild Meltveit Kleppa

Bygdekontroll BTs gjennomgang av dødsulykkene viser at en svært stor andel skjer utenfor byene.

— Kontrollen er ikke så hyppig på alle veiene våre som i de mest sentrale strøkene. Kanskje er det større muligheter for ungdommene å prøve seg på stor fart utenfor de største byene, sier Kleppa.

Hun varsler mer penger til midtdelere og rumlefelt. Mens midtdeleren gir et fysisk skille, er rumlefelt tomme felt mellom veibanene.

— Midtdelere er aktuelle på noen veier. Vi har ikke like godt utgangspunkt som Sverige. De bygde bredere veier enn oss for 30 år siden. Når vi skal bygge midtdelere, må vi utvide veiene for å få til et fysisk skille, sier Kleppa.

På nye veier, derimot, er det selvsagt med fysiske skiller, mener hun.

— Rumlefelt har også vist seg å fungere bra, og er rimeligere. Dermed kan vi få det flere steder, sier Kleppa.

— Hva er ditt råd til unge sjåfører?

— Kjør edru, hold fartsgrensene, bruk beltet.

— Tror du at du blir hørt?

— Ja.

Bør det finnes andre regler for unge sjåfører? Diskuter her.

FAKSIMILE