Fiskeridepartementet vurderer et system der oppdrettsanlegg må redusere produksjonen og utestenges fra videre vekst, om de ikke driver miljøriktig.

Statssekretær i Fiskeri­departementet, Amund Drønen Ringdal (H), varsler også at flere oppdrettsselskap må betale for jakten på rømt oppdrettslaks. Flere hundre tusen laks har rømt fra merdene og svømmer rundt i fjorder og vassdrag, der de fordriver villaksen og bryter ned det naturlige biologiske mangfoldet.

Høringsfristen for en såkalt «utfiskingsforskrift» går ut 30. november. Her legger departementet opp til at alle med oppdrettskonsesjon må betale for et miljøfond som skal finansiere fiske på rømt oppdrettslaks. Det er Fiskeri— og havbruksnæringens landsforbund som selv som driver fondet, men det er i dag frivillig å bidra til finansieringen av det.

- Det har vært litt tilfeldig hvem som tar regningen. Nå vil vi plassere ansvaret tydeligere hos dem som eier fisken. Vi innfører «forurenser betaler»-prinsippet, sa Ringdal da han presenterte den nye ordningen under Hardangerfjordseminaret i Norheimsund i helgen.

Mer merket fisk

Samtidig ønsker han at oppdrettere nå må merke egen fisk. I så fall vil oppdrettere som selv velger å gjøre fisken sporbar kun måtte betale hvis det er deres fisk som blir funnet.

- De som velger ikke å gjøre fisken sin sporbar, må være med på hele det store spleiselaget når umerket, ikke-sporbar fisk blir tatt opp av fjorder og elver, sier Ringdal.

I en ny stortingsmelding vurderes også et system som vil straffe oppdrettere som ikke driver miljøriktig - for eksempel ikke reduserer det store omfanget av lakselus som smitter og dreper villfisken.

Ønsker miljøindikatorer

Regjeringen ser for seg et sett med miljøindikatorer som kan styre utviklingen i en mer bærekraftig retning. De som viser at de klarer å håndtere miljøut­fordringer som lus, får være med på den videre veksten. De som ikke klarer det, må redusere produksjonen.

- I dette alternativet deler vi kysten opp i flere produksjonsområder. Oppdrettsanlegg i det produksjonsområdet som ikke oppfyller miljøkrav, kan få nedgang i tillat konsesjonsbiomasse. Er miljøsituasjonen god, kan produksjonsområdet få vekst, sa Ringdal.

Ifølge prognoser fra SINTEF snakkes det om å øke produksjonen i oppdrettsnæringen fem-seks ganger fra dagens nivå.

Mattilsynet er bekymret

Direktør i Mattilsynet, Kristina Landsverk, sier til Bergens Tidende at hun er bekymret for luseproblemet i næringen, spesielt i Hordaland og Sogn og Fjordane.

- Utviklingen går i feil retning. For mange oppdrettere klarer ikke holde seg under grensene. Derfor vil vi nå ta i bruk hardere virkemidler, sier Landsverk.

Av tre nye tiltak er det mest dramatiske at Mattilsynet kan trekke tilbake godkjenning av enkeltanlegg.

— Dette gjelder anlegg som har hatt problemer over tid. Det kan bli snakk om å enten helt eller delvis trekke tilbake godkjenningen. De må da enten redusere produksjonen, eller flytte hele anlegg bort fra lokaliteten, sier Landsverk.

Mattilsynet vil også se nærmere på internkontrollen hos oppdrettsanlegg. Oppdrettere kan bli pålagt å ta ut lusebefengt fisk av sjøen tidligere, og gjennomføre slakting før planen.

- Hvor alvorlig mener du situasjonen er?

- Den er alvorlig. Vi ser at oppdretterne selv gjør mye for å holde seg under grensen, men det må gjøres mer enn i dag. På mange måter er dette et kappløp med tiden, der vi må finne nye metoder for å bekjempe lakse­lus, sier Landsverk.