Byantikvaren har sagt ja. Kommunen har sagt ja, og det samme har Fylkesmannen. Men beboerne i Strandens grend i Sandviken har likevel ikke gitt opp. Nå klager de vedtaket om byggingen av et 15 meter høyt kontorbygg inn for Sivilombudsmannen.

— Bakgrunnen for klagen er at verken kommunen eller Fylkesmannen har drøftet vårt viktigste ankepunkt mot utbyggingen, nemlig tap av sjøkontakt og verdifull strandlinje, sier Anne K. Irgens, nestleder i Strandens grend velforening.

Siden sjøboden i Sandviksboder 77 ble revet for over 20 år siden, har beboerne i Sandviken benyttet seg av en liten sandstrand på området. Når den gamle sjøboden skal gjenskapes, vil både badeidyllen og sjøutsikten forsvinne.

- Kommer større strand

Det er Andreas Grimelund med firmaet Rolf Olsen AS som eier sjøboden med adresse Sandviksboder 77 a. De som tilrettela stranden, er de samme som nå får pepper for at den forsvinner.

— Det er rart at denne små stranden gjøres til en enorm sak. Dette er en strand som er anlagt av oss, og som nærmiljøet får lov til å bruke. Videre er beboerne i dette området så privilegerte å ha Sandviken sjøbad rett i nærheten. Dessuten planlegger vi en ti ganger så stor strand i området, sier Grimelund.

Selskapet holder nemlig på med en reguleringsplan for området mellom Sandviken Brygge og Lerøy. Planene ble startet opp allerede i 2003, men er først nå i ferd med å bli avklart. Her er det lagt opp til en større sandstrand rett sør for gjenoppbyggingsboden. Det skal også bli park, tilgang til sjøfront, bybanestopp og bysentertorg.

— De som beskyldes for å ødelegge idyllen, vil altså skape en mye større og rikere idyll i løpet av få år. Dette er noe jeg tror alle kan bli godt fornøyd med, sier Ola B. Siverts, samfunnsplanlegger i Cubus, arkitektselskapet som står bak planene.

Grimelund kan ikke svare på når stranden kan stå klar. Erfaringsmessig tror han det kan ta mellom fem og ti år før saken er ferdig behandlet i forvaltningen.

- Stoler ikke på det

Dette beroliger slett ikke beboerne.

— Vi vet hva vi har, men ikke hva vi har. Vi har fått mange lovnader før som ikke er blitt noe av. For eksempel ble det lovet badestrand for hele strøket da Måseskjæret ble bygget ut. Nå står det «privat» og «adgang forbudt». Så vi stoler ikke på slike lovnader, sier beboer Anne K. Irgens.

Hun tror også at det vil ta «minst 20 år» før planene eventuelt blir noe av.

— Om Grimelund ønsker en badestrand så burde han vente med å bygge boden til reguleringsplanen er ferdig, slik at man kan se området i sin helhet.

- Tror du det er realistisk å få omgjort vedtaket?

— Vi tror tiden jobber med oss. Folk flest rister på hodet når de hører om planene, og jeg vet hvor forskrekket folk kommer til å bli når de går ut over Sandviksveien og plutselig oppdager at de ikke kan se sjøen lenger. Det er veldig trist og derfor kjemper vi.

Satser på næring

Grimelund sier han har forståelse for at naboene benytter seg av klagemulighetene.

— Jeg skjønner at alle som blir fratatt noe, synes det er irriterende. Men vi føler vi har fremmet en byggesak som er det beste tiltaket på denne tomten. Vi bruker den til å reetablere det som sto der i 250 år.

Byantikvaren har gitt klarsignal til nybygget fordi fasaden fra den gamle sjøboden beholdes. At bygget likevel blir 1,3 meter høyere, skyldes kommunale krav på grunn av forventet høyere havnivå, forteller Grimelund. Velforeningens forslag om å snu sjøboden slik at den tar mindre plass, har ikke utbygger sansen for.

— Da beholder naboene utsikten, men det blir ikke en rekonstruksjon av det sjeldne bodmiljøet, sier Grimelund.

Rolf Olsen AS eier også de to nabobodene i nord, den rehabiliterte Grønlandsboden der Marine Harvest har sitt hovedkontor, og Holmefjordboden der det ble drevet med tørrfiskproduksjon så sent som i 2001.

— Vi er veldig opptatt av at eiendommene våre i Sandviken må utvikles på en bærekraftig måte og prøver på alle måter å ta hensyn til nærmiljøet og kulturlandskapet.

Han sier selskapet vil satse på næringseiendom fremfor boliger i Sandviken.

— Vi mener bydelen har godt av en blandet struktur. Man trenger kontorer og småindustri for å få en levende bydel.

Hvordan sikre en god bydelsutvikling i Sandviken? Si din mening.