Slik skal de rense kloakken

Kloakkrensingen i Bergen holder ikke vann. Nå har disse damene funnet løsningen.

Bergen kommune skal oppgradere de fire største kloakkrenseanleggene for 500 millioner kroner.

Kloakk er kjempespennende.
Britt Mo, Vann- og avløpsetaten

Prosjektlederne har brukt et år på å bestemme seg for hva slags renseanlegg de mener er best for Bergen.

- Vi har gjort en grundig evaluering av de ulike alternativene for å være trygg på at vi velger riktig. Nå har vi tatt en beslutning som har stor betydning for Bergen, sier prosjektleder Kristine Akervold i Vann- og avløpsetaten.

Kloakkversting
Sammen med Britt Mo har hun ansvaret for de nye anleggene på Flesland, Holen, Kvernevik og i Ytre Sandviken. Prisen på de nye rensesystemene er 232 millioner kroner.

I tillegg kommer kostnader med å sprenge ut fjellhaller til anleggene.

Bergen tilfredsstiller ikke dagens krav til kloakkrensing og er blant de verste i landet på kloakkutslipp.

En undersøkelse utført av Norsk vann og avløp (NORVAR) ga Bergen stempelet «dårlig standard» fordi store mengde dårlig renset kloakk pumpes rett ut i sjøen.

Siler kloakken
I dag er det kun såkalt mekanisk rensing av kloakken. Det betyr at kloakken siles gjennom rister før den går rett i fjorden.

De nye anleggene skal ta i bruk både biologisk og kjemisk rensing.

Ved biologisk rensing er det bakterier i avløpsvannet som «spiser opp» forurensingen. Ved kjemisk rensing tilsettes kjemikalier som samler opp forurensingen i klumper slik at den kan fjernes.

I dag er det rundt 20 prosent av såkalt organisk stoff som fjernes fra kloakken. Kravet er at 70 prosent skal bort før avløpsvannet havner i Byfjorden.

Organiske stoff er for eksempel sukker, fett, proteiner og karbohydrater. Disse forbruker oksygen når de brytes ned.

- Når oksygenet brytes ned i vannmassene, går det utover alt annet liv i sjøen. I ytterste konsekvens kan man få tilstander som i Sælenvannet, sier Akervold.

- Men det kommer absolutt ikke til å skje i Byfjorden, altså, sier hun fort.

- Viktig miljøprosjekt
De nye reglene om rensing av avløpsvann kom i 2007. Men de nye renseanleggene i Bergen er ikke ferdig før i 2013.

- Årsaken til at det har tatt tid, er at vi har hatt mange små utslippssteder i Bergen som ikke har blitt renset. Vi har prioritert å samle disse og lede dem til de store renseanleggene og bort fra sårbare områder som Vågen og Storelungeren, sier Akervold.

- Når avløpsvannet nå er kommet inn i det nye rør- og ledningsnettet, så er neste skritt å rense kloakken bedre.

- Kloakk er kjempespennende. Det er veldig gøy å være med på å utvikle denne renseprosessen for Bergen, sier Britt Mo.

- Det er interessant både faglig og ideologisk. Dette er jo et viktig miljøprosjekt, sier Akervold.

Valget falt på rensesystemer levert av firmaene Krüger Kaldnes og Läckeby Water.

- Vi har bestemt oss for to leverandører som har ulike metoder. De får to anlegg hver, sier Mo.

Den ene metoden går ut på at bakterier vokser på små plastkuler i kloakkbassenget. Deretter «spiser» bakteriene forurensingen.

Den andre løsningen er mer tidkrevende. Kort fortalt samles kloakken i et stort basseng. Over tid brytes forurensingen ned, og slammet synker til bunnen. Deretter kjøres hele ladningen i en sentrifuge.

- Vi kommer til å produsere veldig mye mer slam, sier Mo.

Biogass
Fra kloakken i dag, produseres det rundt 5000 tonn slam i året. Med de nye anleggene kommer dette til å øke til 40.000 tonn.

- Det er et krav at størst mulig del av slammet skal gjenbrukes. Dermed blir det viktig med et biogassanlegg som kan produsere gass til busser og fjernvarme, sier Britt Mo.

I dag brukes slammet blant annet som dekningsmasse langs veier etter gravearbeid for å dekke inngrep i naturen. Noe leveres til Odda og Sløvåg for kompostering.

- Følsomt system
De nye anleggene er konstruert for å håndtere vanlig kloakk fra husholdninger.

- Det er et mer følsomt system enn dagens anlegg fordi det er levende organismer som renser avløpsvannet. Det kan bli slått ut dersom det kommer store mengder forurenset avfall i avløpsnettet, sier Mo.

Hun bruker industribedrifter og bensinstasjoner som eksempler.

- Vaskevannet fra en bensinstasjon kan inneholde mye olje. Det kan slå ut anlegget. Vi kommer til å føre tilsyn med bedriftene i Bergen og være mye strengere i forhold til hva de kan spyle ned i avløpsnettet, sier hun.

- Dette kommer til å bli bedre for oss alle, mener Akervold.

Siste fra Lokalt

Fakta om bergenskloakken

* Utslippet fra renseanleggene er på cirka 50 meters dyp og rundt 150 meter ut fra land.

* Anlegget på Knappen er det eneste som tilfredsstiller dagens rensekrav.

* Holen, Ytre Sandviken, Flesland og Kvernevik er anleggene som skal oppgraderes i første omgang.

* Til sammen håndterer de fem anleggene kloakk fra cirka 300.000 brukere.

* Avløpsrenseanlegg fjerner ikke farlig avfall. Farlig avfall er helseskadelige kjemikalier og miljøgifter.

Dette skal ikke i avløpet:

* olje- og kjemikalieprodukter

* malingsprodukter og white spirit

* plantevernmidler

* rustfjernere

* skadedyrgifter

* soppmidler

* flekkfjernere

* lim

* pussemidler

* medisinrester

Kilde: Vann- og avløpsetaten


RENSER: Slik skal kloakkanlegget se ut.
Se større tegning her (pdf)