Slik skal de rense kloakken

Kloakkrensingen i Bergen holder ikke vann. Nå har disse damene funnet løsningen.

Bergen kommune skal oppgradere de fire største kloakkrenseanleggene for 500 millioner kroner.

Kloakk er kjempespennende.
Britt Mo, Vann- og avløpsetaten

Prosjektlederne har brukt et år på å bestemme seg for hva slags renseanlegg de mener er best for Bergen.

- Vi har gjort en grundig evaluering av de ulike alternativene for å være trygg på at vi velger riktig. Nå har vi tatt en beslutning som har stor betydning for Bergen, sier prosjektleder Kristine Akervold i Vann- og avløpsetaten.

Kloakkversting
Sammen med Britt Mo har hun ansvaret for de nye anleggene på Flesland, Holen, Kvernevik og i Ytre Sandviken. Prisen på de nye rensesystemene er 232 millioner kroner.

I tillegg kommer kostnader med å sprenge ut fjellhaller til anleggene.

Bergen tilfredsstiller ikke dagens krav til kloakkrensing og er blant de verste i landet på kloakkutslipp.

En undersøkelse utført av Norsk vann og avløp (NORVAR) ga Bergen stempelet «dårlig standard» fordi store mengde dårlig renset kloakk pumpes rett ut i sjøen.

Siler kloakken
I dag er det kun såkalt mekanisk rensing av kloakken. Det betyr at kloakken siles gjennom rister før den går rett i fjorden.

De nye anleggene skal ta i bruk både biologisk og kjemisk rensing.

Ved biologisk rensing er det bakterier i avløpsvannet som «spiser opp» forurensingen. Ved kjemisk rensing tilsettes kjemikalier som samler opp forurensingen i klumper slik at den kan fjernes.

I dag er det rundt 20 prosent av såkalt organisk stoff som fjernes fra kloakken. Kravet er at 70 prosent skal bort før avløpsvannet havner i Byfjorden.

Organiske stoff er for eksempel sukker, fett, proteiner og karbohydrater. Disse forbruker oksygen når de brytes ned.

- Når oksygenet brytes ned i vannmassene, går det utover alt annet liv i sjøen. I ytterste konsekvens kan man få tilstander som i Sælenvannet, sier Akervold.

- Men det kommer absolutt ikke til å skje i Byfjorden, altså, sier hun fort.

- Viktig miljøprosjekt
De nye reglene om rensing av avløpsvann kom i 2007. Men de nye renseanleggene i Bergen er ikke ferdig før i 2013.

- Årsaken til at det har tatt tid, er at vi har hatt mange små utslippssteder i Bergen som ikke har blitt renset. Vi har prioritert å samle disse og lede dem til de store renseanleggene og bort fra sårbare områder som Vågen og Storelungeren, sier Akervold.

- Når avløpsvannet nå er kommet inn i det nye rør- og ledningsnettet, så er neste skritt å rense kloakken bedre.

- Kloakk er kjempespennende. Det er veldig gøy å være med på å utvikle denne renseprosessen for Bergen, sier Britt Mo.

- Det er interessant både faglig og ideologisk. Dette er jo et viktig miljøprosjekt, sier Akervold.

Valget falt på rensesystemer levert av firmaene Krüger Kaldnes og Läckeby Water.

- Vi har bestemt oss for to leverandører som har ulike metoder. De får to anlegg hver, sier Mo.

Den ene metoden går ut på at bakterier vokser på små plastkuler i kloakkbassenget. Deretter «spiser» bakteriene forurensingen.

Den andre løsningen er mer tidkrevende. Kort fortalt samles kloakken i et stort basseng. Over tid brytes forurensingen ned, og slammet synker til bunnen. Deretter kjøres hele ladningen i en sentrifuge.

- Vi kommer til å produsere veldig mye mer slam, sier Mo.

Biogass
Fra kloakken i dag, produseres det rundt 5000 tonn slam i året. Med de nye anleggene kommer dette til å øke til 40.000 tonn.

- Det er et krav at størst mulig del av slammet skal gjenbrukes. Dermed blir det viktig med et biogassanlegg som kan produsere gass til busser og fjernvarme, sier Britt Mo.

I dag brukes slammet blant annet som dekningsmasse langs veier etter gravearbeid for å dekke inngrep i naturen. Noe leveres til Odda og Sløvåg for kompostering.

- Følsomt system
De nye anleggene er konstruert for å håndtere vanlig kloakk fra husholdninger.

- Det er et mer følsomt system enn dagens anlegg fordi det er levende organismer som renser avløpsvannet. Det kan bli slått ut dersom det kommer store mengder forurenset avfall i avløpsnettet, sier Mo.

Hun bruker industribedrifter og bensinstasjoner som eksempler.

- Vaskevannet fra en bensinstasjon kan inneholde mye olje. Det kan slå ut anlegget. Vi kommer til å føre tilsyn med bedriftene i Bergen og være mye strengere i forhold til hva de kan spyle ned i avløpsnettet, sier hun.

- Dette kommer til å bli bedre for oss alle, mener Akervold.

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.

Velkommen til debatt i Bergens Tidende. Vi setter pris på sterke meninger. I våre kommentarfelt er det høyt under taket, men vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis respekt for andre debattanters meninger, etnisitet, religion og legning. Husk at mange leser dine ytringer her på bt.no. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå. Du må skrive under fullt navn.

Vennlig hilsen Gard Steiro, sjefredaktør.

Siste fra Lokalt

Fakta om bergenskloakken

* Utslippet fra renseanleggene er på cirka 50 meters dyp og rundt 150 meter ut fra land.

* Anlegget på Knappen er det eneste som tilfredsstiller dagens rensekrav.

* Holen, Ytre Sandviken, Flesland og Kvernevik er anleggene som skal oppgraderes i første omgang.

* Til sammen håndterer de fem anleggene kloakk fra cirka 300.000 brukere.

* Avløpsrenseanlegg fjerner ikke farlig avfall. Farlig avfall er helseskadelige kjemikalier og miljøgifter.

Dette skal ikke i avløpet:

* olje- og kjemikalieprodukter

* malingsprodukter og white spirit

* plantevernmidler

* rustfjernere

* skadedyrgifter

* soppmidler

* flekkfjernere

* lim

* pussemidler

* medisinrester

Kilde: Vann- og avløpsetaten


RENSER: Slik skal kloakkanlegget se ut.
Se større tegning her (pdf)