— Det burde vært færre biler og flere sykkelfelt, men det er vel ikke enkelt å få til i en trang by, sier Ole Stavnem.

21-åringen har akkurat låst fast sykkelen sin i et gjerde utenfor Bystasjonen. Stavnem sykler hver dag fra hjemmet sitt i sentrum til Høgskolen. Sykkelen bærer preg av at det ikke alltid er enkelt å være syklist i Bergen.

  • Setet var det noen som stakk av med for en stund siden. Så nå sykler jeg alltid stående, ler han.

Mål: 10 prosent syklister

I dag legges «Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019» frem. Der legger byrådet frem hovedgrepene for å få flere tohjulinger i gatene:Det* Det skal etableres 1500 sikre parkeringsplasser for sykler bare i sentrum. I tillegg planlegges det flere ute i bydelene.

  • Innen utløpet av 2019 skal andelen arbeidstakere som sykler til jobben opp til 10 prosent. I dag er den på fire prosent.
  • Byens hovedrutenett for syklister skal ferdigstilles i perioden. Det betyr samlet 50 kilometer ny sykkelvei før 2019 er passert, eller fem kilometer årlig (mot tre kilometer til nå).

I tillegg har planen et mål om å få på plass flere bydelsruter for syklister. Det anbefales et samlet sykkelveinett med 115 kilometer hovedruter og cirka 250 kilometer bydelsnett.

Et av grepene for å få flere til å velge sykkel fremfor bil, er å skille syklende og gående i større grad enn i dag. Det skal gi større spillerom for fartsfantomer på tohjulinger. Hovedrutene skal legges til rette for en fart på 30 kilometer i timen.

— Jeg håper og tror at planen vil bli tatt imot med åpne armer. Det må en skikkelig arbeidsøkt til for å levere på dette, sier Lisbeth Iversen (KrF), byråd for klima, miljø og utvikling.

Artikkelen fortsetter under kartet.

Usikker finansiering

Selv om målene er konkrete, er finansieringen langt fra det samme. Ferdig utbygd hovedrutenett i 2019 vil i seg selv koste minimum 40 millioner kroner årlig.

Det totale behovet beregnes nemlig til over 100 millioner kroner årlig frem til 2019. Da er ikke kostnader til drift, og vedlikehold, prosjektering og planleggingskapasitet regnet inn.

Det betyr at skal ambisjonene nås, må både Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune på banen og bidra langs fylkesveier og stamveier.

Da forrige plan for tilrettelegging for syklistene ble lagt frem i 2004, var ambisjonene også høye. I strategiplanen konstateres det at man kun har nådd 37 prosent av målene fra syv år tilbake. Nå lover byråden tettere oppfølging av planene.

— Skal vi løfte sykkel opp på et høyt ambisjonsnivå, må vi ned på detaljnivå i planleggingen, sier Iversen.

- Mer småsykling

Åse Simonsen i Syklistenes Landsforbund er fornøyd med planen.

  • Men det viktigste er at planen følges opp av konkrete handlinger og bevilgninger, sier hun.
  • Tror du det er mulig å oppfylle målet om at ti prosent av alle reiser skal skje med sykkel?
  • Ja, det er det. Men da må vi ikke bare tenke på transportsyklistene. Foreldre må kunne sykle ungene til barnehager, og unger må kunne sykle til fritidsaktiviteter. I dag ligger forholdene veldig dårlig til rette for slike småturer i bydelene, sier Simonsen.

Hun er heller ikke helt tilfreds med ambisjonen om å bygge fem kilometer sykkelvei i året.

  • Det går for sakte, og ikke alltid i rett retning, heller. Nylig forsvant sykkelfeltet over Årstadvollen.

Simonsen tror flere sikre parkeringsplasser er nødvendig for at folk skal våge å sykle til sentrum.

  • Det har vært veldig mange sykkeltyverier de siste årene. Jeg merker selv at jeg vegrer meg for å sette fra meg en dyr, ny sykkel. Derfor bør det komme innendørs tilbud, for eksempel i parkeringshusene og steder som kinoen eller jernbanestasjonen, sier hun.

Hva synes du om sykkelplanene? Si din mening!