• Flere har tenkt samme tanke, sier kommunikasjonssjef.

I slutten av november ble det klart at finansminister Siv Jensen (Frp) vil kreve inn 1,50 kroner for hver plastpose du kjøper i butikken. Dette vil gi 900 millioner kroner ekstra i statskassen neste år, og omtrent 1,25 milliarder i året de påfølgende årene.

KOMMUNIKASJONSSJEF: Mette Nygård Havre.
LISA TURØY CHRISTIANSEN (arkiv)

I etterkant har Venstre og Frp kranglet om hvem som foreslo avgiften.

Egen pose

Nå skriver Fanaposten at renovasjonsselskapet BIR vurderer å produsere sine egne restavfallsposer for å omgå avgiften. De vil i så fall selge sin egen variant til en billigere penge.

— Det er et alternativ. Vi er avhengig av at restavfallet blir lagt i poser, sier kommunikasjonssjef Mette Nygård Havre i BIR til Bergens Tidende.

Hun ser for seg store problemer hvis folk slutter å bruke poser, og ramser opp lukt, skadedyr — Hordaland er fylket med flest rotteskader - og en vanskeligere jobb for renovatørene.- Hvis du kaster for eksempel rekeskall rett i spannet om sommeren, vil det ikke gå lang tid før det lukter. Hvis det er kaldt på vinteren, kan avfallet fryse fast, sier Nygård Havre.

— Vi er på idestadiet. Flere renovasjonsselskaper har tenkt samme tanke, og vi vil ta opp saken på neste møte i fellesorganisjonen Avfall Norge. Vi kan snu oss fort rundt, men vil ikke ha poser klare til mars, sier Nygård Havre.

Avventer

Kommunikasjonssjefen understreker at de nå avventer Finansdepartementets konklusjon. De skal utrede saken frem til 15. mars.

BIR har liten forståelse for at poseavgiften skal fungere som en miljøavgift. Allerede i 2008 konkluderte Statens forurensingstilsynat plastposer ikke utgjorde noen stor forurensningskilde eller miljøproblem i Norge.

På verdensbasis er imidlertid plastposer et problem, særlig når plasten havner i sjøen. Her kan plasten føre til betydelige skader på blant annet fugl og sjøpattedyr. Plast er i liten grad nedbrytbart og vil nesten ikke gi klimagassutslipp ved deponering, slik mye annet avfall gjør.

For ett år siden vedtok Europakommisjonen at medlemslandene skal redusere bruken av lette plastbæreposer. De foreslår å innføre en avgift, etablere nasjonale reduksjonsmål eller forbud på visse vilkår. Norge omfattes av vedtaket, skriverplastforum.no.

Plastposene EU viser til, er tynnere enn de vi tradisjonelt bruker i Norge, og de er også så tynne at de ikke kan gjenbrukes til søppel, skriver Aftenposten.no. I EU ender mer enn 8 milliarder plastposer opp som søppel, noe som fører til enorme miljøproblemer.

Diskuter saken under: