— Det er et større problem i det norske språket at jurister og folk i offentlig sektor skriver helt uforståelig, enn at folk flest gjør noen orddelingsfeil, sier blogger Erlend Vågane.

Natt til søndag leverte han en kraftig tilbakemelding på BTs lørdagsoppslag om hvor dårlig det står til med rettskrivingen i dagens Norge. Særlig i norske medier.

«Eg har 99 problem, andre folks rettskrivingsfeil er ikkje eitt av dei»

- Sparker nedover

Vågane mener BT sparker nedover når vi henger ut alminnelige folks språkblundere.

Myten om at alt var så mye bedre før er nettopp det, hevder Vågane: En myte.

Mandag har 2500 mennesker lest bloggen hans. Så voldsom respons har han aldri opplevd tidligere, forteller Vågane til BT.

Vågane mener BT burde være mer opptatt av dårlig byråkratspråk enn kommafeil hos folk flest.

— Jeg har ennå ikke sett eksempler på at orddelingsfeil eller og-å-feil har skapt reelle problemer for folk. Det gjør derimot uforståelige brev fra det offentlige, sier han.

Ryddet opp i språket

Nettopp det, at mottakerne ikke forstår innholdet i offisielle brev, var et problem for Statens vegvesen. Der bestemte de seg for å rydde opp i alt av skriftlig kommunikasjon med publikum.

— Trafikkstasjonene våre opplevde stadig at folk ringte for å få en forklaring på brevet de hadde fått, forteller kommunikasjonsdirektør Sissel Faller i Statens vegvesen.

Hele organisasjonen, fra topp til bunn, ble med i språkvasken. - Det var veldig morsomt og motiverende å drive med. Et skikkelig teamarbeid, sier hun.

I alle standardbrev er passive former byttet ut med aktive verb. Setninger forkortet og forenklet. Før het det for eksempel «vedtaket kan påklages». Nå skriver veivesenet «du har rett til å klage på vedtaket».

Oppryddingen har gitt merkbare resultater, forteller kommunikasjonsdirektøren.

Tallet på henvendelser er redusert med 40 prosent. Folk ringer ikke lenger så ofte for å spørre hva brevet betyr.— Vi har regnet ut at klarere språk i våre brev sparer oss og publikum for 90 arbeidsuker årlig, konstaterer Faller fornøyd.

Sissel Faller sto for øvrig på farten til Fredrikstad mandag for å delta i en paneldebatt om klarere språk i det offentlige. Vegvesenets språkvask er blitt skoleeksempel på hvordan det kan gjøres.

I veivesenet er prosjektet avsluttet, men tankegangen lever videre. Nå er klart språk blitt en del av det lederne har ansvar for å ivareta.

- Språket skiller

Blogger Erlend Vågane får støtte av Martin Paulsen, som er førsteamanuensis i russisk ved Universitetet i Bergen og opptatt av språkideologi.

— Språkideologi er tanker og ideer om hva språk er og skal se ut. For noen er det viktig at vi språket er korrekt, forklarer han.

— Mener du BT gir uttrykk for en elitistisk ideologi når vi skriver kritisk om språkslurv?

— Til en viss grad. Språk blir brukt for å skille mellom de som skal få innpass og ikke i det gode selskap. Skal du for eksempel gjøre en akademisk karriere, må du ha knekket kodene for norsk grammatikk og rettskriving, samme hvilket fag du satser på, påpeker Paulsen.

Også Paulsen er kritisk til troen på at alt var så mye bedre før.

— Det er heller slik at hverdagsspråket på sosiale medier kommer uvasket ut i offentligheten, mens vi før skilte tydelig mellom hva vi skrev til hverandre privat og hvordan vi meddelte oss offentlig, sier han.

— Er det bra eller dårlig?

— Det er verken bra eller dårlig, det er bare sånn det er, sier Paulsen.