Politiinnsatsen mot åpne russcener i Oslo er inspirert av erfaringene fra en rekke storbyer i Europa som har slitt med åpne russcener. En masteroppgave fra Universitetet i Oslo sammenligner arbeidet Oslo har gjort de siste årene med det Amsterdam i sin tid gjorde.

— Slik politiet ser det, så er det blitt veldig mye bedre. Man ser en tydelig forskjell rundt Oslo S. Så slik sett er det en suksess, konkluderer masterstudent Karoline Flateby.

— Hvordan er utviklingen når det gjelder nyrekruttering til miljøet?

— Politiet er veldig opptatt av at synlig tilstedeværelse og bortvising skal forhindre nyrekruttering. Men de har ikke tall som beviser det. Det er en generell opplevelse blant betjentene som ferdes ute om at det er færre unge som tar kontakt med miljøet, men de kan ikke vise til konkrete tall.

Blant suksesskriteriene hun finner fra storbyene i Europa, er følgende:

Sikre tilgjengelighet til lavterskel substitusjonsbehandling, ofte med metadon

Hindre utvikling av åpne rusmiljø og aktivt hindre at de gjenoppstår

.

Spredt bruk om omsetning av narkotika er bedre enn konsentrasjon i noen områder

.

Må spre tilbudene

En av lærdommene Oslo ikke har tatt til seg fra Europa er å spre hjelpetilbudene. Bergen har bestemt seg for å spre de kommende Mottaks— og oppfølgingssentrene i bydelene, og ikke ha tilbud i Bergen sentrum.

— Politiet i Oslo har hele tiden vært klare på at de ønsker en desentralisering. Rusmisbrukerne skal få hjelp i de bydelene de tilhører, og de mener dette skal hindre større ansamlinger. Det man ser er at når mange hjelpetiltak samles i sentrum så tiltrekker det seg veldig mye trafikk fra rusmiljøet, sier hun.

Amsterdams løsning

Narkotikapolitikken i Amsterdam kjennetegnes av at de jobber aktivt med sprøyteutdeling og brukerrom, samt metadon- og heroinassistert behandling. Slik behandling har ingen eller kort ventelister, og terskelen videre inn i helsesystemet er lav.

"Lett tilgjengelige kontakt- og krisesentre som deler ut nåler eller tilbyr sprøyterom er også sentralt for håndteringen i Amsterdam" står det å lese i oppgaven.

— I Bergen er det ikke sprøyterom. Hvordan kan disse MO-sentrene løse rusmisbrukernes behov for å kjøpe og selge dop?

— Det er her kritikken kommer inn også. Hva gjør man egentlig for dem som er rusmisbrukere med denne politikken? Man vil ha dem ut i mottakssentre i bydelene, men samtidig vil de trenge et sted der de får omsatt og kjøpt narkotika. Det vil nok uansett bli små ansamlinger i sentrum, men kanskje ikke så stort som det har vært.

Lyktes med sitt

Hun viser videre til nederlandsk forskning, som konkluderer med at Amsterdam har lykkes med å redusere sine åpne russcener.

"For det første synker antallet injiserende heroinister, i 2011 lå tallet på omtrent fire prosent i Amsterdam. For det andre er det ingen ny tilstrømning av problematiske opiatavhengige, snarere ser det ut til å ha mistet sin appell blant unge. For det tredje har gjennomsnittsalderen blant brukerne steget betraktelig samtidig som antallet mennesker med problematisk avhengighet har sunket. Det er imidlertid ikke kun helsemessige fordeler. Forskerne finner også at ordensforstyrrelser er blitt kraftig redusert i de fleste delene av nederlandske byer".

Har hjulpet veldig

Operativ leder ved Grønland politikammer, Svein Rune Andersen, mener de har lyktes godt i arbeidet mot åpne russcener.

— Den store ansamlingen av rusmisbrukere er halvert, eller kanskje gått ned til en tredjedel av hva det var.

Andersen forteller at det fremdeles er mange narkomane i området.

— Men vi viser bare bort dem som utfører straffbare forhold, som omsetning av narkotiske stoffer. Alle skal få være hvor de vil så lenge de ikke gjør noe straffbart. Man blir ikke bortvist for å være ruset.

Tidligere somre så politiet spesielt mye rusrelatert trafikk med toget til og fra Oslo. Flere kom med toget for å kjøpe dop, for deretter å dra tilbake dit de kom fra.

— Alle visste at det var dop i området rundt Oslo S. Folk tog toget fra Fredrikstad, eller Bergen, gikk ut og kjøpet det de trengte, og dro. Av disse var det veldig mange unge. Men den biten av problemet er så godt som helt vekk.

Også han etterlyser en spredning av hjelpetiltakene for rusavhengige.

— Det er ikke kjekt for oss at hjelpetilbudene ligger så sentralt. En av grunnene til at det oppholder seg så mange rusavhengige på samme areal er nettopp det at det finnes så mange hjelpetiltak der.

Hva kan Bergen lære av Oslo og Amsterdam? Diskuter under!