Hos mennesket utgjør genene, det vil si proteinoppskriftene, bare omtrent to prosent av kromosomene våre. Reguleringen av genene går i grove trekk ut på å aktivere og inaktivere bestemte gener i riktig rekkefølge og på riktig sted i kroppen. Slik dannes de over 200 celletypene med ulike egenskaper som blir til kroppen vår.

Reguleringen av gener skjer på mange måter:

  • Gener blir skrudd av for alltid. Det skjer for eksempel når ulike celletyper dannes.
  • Gener blir stadig skudd av og på etter behov. Det skjer for eksempel etter at vi har spist. Felles for reguleringsmetodene er at selve arvestoffet ikke endres, det er forskjellige måter å hindre at gener kan avleses og proteiner kan lages. Vi kaller det inaktivering av gener. Hele sett av gener, eller deler av kromosomer, kan inaktiveres ved at proteinene som DNA-et er snurret rundt gjennomgår en forandring, eller det kan settes små kjemiske merker på selve byggesteinene (basene) i DNA-et. Når regulering av gener går i arv, kalles det epigenetikk.

Skal egenskaper arves, er bindeleddet egg— eller sædceller. De aller fleste av disse merkene forsvinner under dannelsen av egg eller sædcellene, og man har derfor ikke trodd de kunne formidle epigenetisk programmering.

DNA: Hele sett av gener, eller deler av kromosomer, kan inaktiveres ved at proteinene som DNA-et er snurret rundt gjennomgår en forandring, eller det kan settes små kjemiske merker på selve byggesteinene (basene) i DNA-et.