Argumentene som Norges Bank veier for og mot renteendringer, kan summeres på følgende måte:

Fem grunner til lav rente

1. Norges Bank fastsetter renten i forhold til et langsiktig inflasjonsmål på 2,5 prosent. Inflasjonen er i dag under ett prosent, altså langt under målet. Det er hovedgrunnen til de lave rentene i Norge. En lav rente vil øke vår tilbøyelighet til å forbruke og investere, noe som i neste runde forventes å drive prisene opp.

2. Lave renter ute gjør det vanskeligere å heve renten i Norge fordi kronen da vil kunne styrke seg . Rentene er lave ute fordi inflasjonen er lav også der.

3. Det faktum at bankene hever sine utlånsrenter gjør at Norges Bank, paradoksalt nok, slipper å heve sin rente. Bankene gjør på en måte jobben for sentralbanken .

4. Gjeldskrisen i Europa bidrar til svak økonomisk vekst hos mange av våre viktigste handelspartnere. Dette gir vanskelige rammevilkår for den eksportrettede delen av norsk næringsliv.

5. Kronen er ster k, noe som, sammen med et høyt norsk lønnsnivå, både rammer vår eksportindustri og norsk reiseliv. Samtidig bidrar en sterk krone til lavere priser på alt vi importerer, noe som i neste runde gir lavere inflasjon.

Syv grunner til høy rente

1. Veksten i norsk økonomi er forholdsvis høy, spesielt sammenlignet med våre viktigste handelspartnere. Veksten er imidlertid skjevt fordelt ved at oljerelaterte næringer har høy vekst, mens mange industrier utenom oljen sliter. Denne todelingen av norsk næringsliv gjør det vanskeligere for Norges Bank å drive en målrettet pengepolitikk.

2. Veksten i mange av verdens fremvoksende økonomier er høy, og skaper en god motvekt til et svakt vekstbilde i Europa og USA. Norge har en åpen økonomi og er på mange måter avhengig av at veksten i verdensøkonomien totalt sett er god. I tillegg bidrar høy vekst i disse landene, og da spesielt Kina, til høye råvarepriser .

3. Arbeidsledigheten i Norge er lav , faktisk under tre prosent. Ingen land i Europa har lavere arbeidsledighet enn oss. Dette skaper økonomisk trygghet og mer kjøp av varer og tjenester i husholdningene.

4. Lønnsveksten er høy . Dette gir god kjøpekraft i privat sektor, noe som isolert sett skaper grunnlag for høyere priser. Baksiden av medaljen her er at vi mister konkurransekraft på varer og tjenester vi skal selge i utlandet. Lønnsnivået i norsk industri er faktisk 70 prosent høyere enn gjennomsnittet i EU.

5. Råvareprisene, og da spesielt oljeprisen, er høye. Dette er svært viktig og gunstig for et oljeeksporterende land. Vi eksporterte i fjor olje og gass for nesten 600 milliarder kroner, noe som tilsvarer 20 prosent av verdiskapningen i Norge (brutto nasjonal produkt). Vi er dermed selvfølgelig også sårbare for et kraftig fall i oljeprisen.

6. Norske boligpriser har steget mye de siste årene, og mange er bekymret for bobletendenser. 60 prosent av husholdningenes formue er investert i bolig, noe som bidrar til å øke sårbarheten i forhold til et boligprisfall.

7. De høye boligprisene har ført til at samlet gjeld i husholdningene er rekordhøy, noe som skaper grunnlag for såkalte finansielle ubalanser. Vi er svært sårbare for stigende renter, ettersom nesten all vår gjeld har flytende rente.

Finanskrisens pris

Men en ny faktor har sneket seg inn denne vinteren som har betydning for boliglånsrenten din:

Før finanskrisen var det en klar og enkel sammenheng mellom Norges Bank sin styringsrente og renten på ditt boliglån. En renteendring fra sentralbanken ble straks fulgt opp av bankene med ditto endring i innskudds— og lånerentene. De beste boliglånsrentene lå typisk cirka ett prosentpoeng over styringsrenten.

Fortsatt er styringsrenten til Norges Bank referanserenten for bankenes utlåns- og innskuddsrenter. Men det nye nå er at andre faktorer enn styringsrenten er med på å bestemme renten du betaler på lånet ditt.

Finanskrisen har gjort at investorer forlanger høyere avkastning – risikopremie – på sine investeringer. Dette har også gjort bankenes innlån dyrere.

Samtidig har myndighetenes ønske om mer solide banker ført til nye regler som gjør at bankene igjen har økt sine rentemarginer.

I siste instans fører dette til dyrere lån til både bedrifter og husholdninger. Kall det gjerne finanskrisens pris.

Vurder å binde renten

Det nye renteregimet setter også et nytt gulv for hvor lave boliglånsrentene kan bli.

Selv med en styringsrente fra Norges Bank på 0 prosent, er det grunn til å anta at de beste boliglånsrentene ikke vil komme noe særlig under tre prosent.

Det er i seg selv et argument for å vurdere rentebinding på dagens nivå (fire-fem prosent), rett og slett fordi utfallsrommet er skjevt.

Renten kan stige mye, men rentens potensial til å falle er begrenset. Skarve 1,4 prosent av låntakerne har bundet boligrenten lenger enn fem år. Her burde man bokstavelig talt kanskje vurdert bindende påmelding.

Mer normal rente

Norges Bank har ansvaret for utøvelsen av pengepolitikken i Norge. Gjennom sitt mandat skal styringsrenten fastsettes slik at inflasjonen (prisstigningen) over tid er nær 2,5 prosent. Pengepolitikken skal samtidig bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. Norges Banks viktigste virkemiddel er styringsrenten, som er renten på bankenes innskudd i sentralbanken. Denne renten definerer gulvet i rentemarkedet.

Styringsrenten ligger i dag på 1,5 prosent. På sitt siste rentemøte 14. mars gjentok hovedstyret at renten gradvis skal økes mot et mer normalt nivå, men at den forventes å ligge på dagens nivå frem til våren 2014. Sannsynligheten for et rentekutt senere i vår har faktisk økt på grunn av mindre inflasjonspress.

Faktorene som Norges Bank veier for og mot renteendringer, kan fremstilles i en rentevekt. I dag er denne vekten nesten i vater, men heller faktisk svakt mot lavere rente. Det skyldes at det på neste rentemøte i mai er mer sannsynlig med rentekutt enn heving.

sp3ea5b8.jpg