AGNETE WEISSER

MONICA HAUGSTAD

KNUT STRAND (foto)

Innvandrerungdom som respekterer sine foreldre og samtidig tilnærmer seg kulturen i sitt nye hjemland, klarer seg best. Verst går det dem som vender ryggen både til sin opprinnelige bakgrunn — og til kulturen i det nye landet.

Det kommer frem i den største internasjonale undersøkelsen som noen gang er foretatt blant innvandrerungdom. Nærmere 8000 ungdommer i alderen 13 til 18 år er intervjuet. I Norge deltar i alt 500 ungdommer med vietnamesisk, pakistansk, tyrkisk og chilensk bakgrunn, og kommer fra Oslo, Drammen, Stavanger, Bergen og Trondheim.

Fire typer

Forskerne har funnet store likheter mellom grupper av innvandrerungdom - enten det dreier seg om meksikanere i USA, vietnamesere i Frankrike eller pakistanere i Norge. Når det gjelder holdninger, atferd og identitetsfølelse avtegner det seg et mønster, til dels på tvers av landegrenser og etniske grupper.

— Vi er kommet frem til fire forskjellige tilpasningsstrategier eller profiler, forklarer professor David Lackland Sam ved Universitetet i Bergen, den norske medarbeideren i forskergruppen.

Den største gruppen - som jevnt over klarer seg bra - hører til integreringstypen . Dette er ungdom som respekterer sine foreldre, men som også gjør bruk av vertslandets kultur. De velger seg det beste fra begge verdener, og scorer høyt på selvtillit, tilpasning og livskvalitet.

Nesten halvparten av de 8000 ungdommene tilhører denne gruppen. I Norge derimot, gjelder det bare rundt 28,5 prosent.

Sliter med psykisk helse

Den største gruppen innvandrerungdom her i Norge - 29,5 prosent - tilhører den såkalte etniske typen . Dette er ungdom som først og fremst orienterer seg mot sin opprinnelige kultur. De snakker sitt eget språk, har venner fra egen etniske gruppe og behersker ofte vertssamfunnets språk dårlig.

Den etniske typen scorer bra på psykisk helse, men dårlig når det gjelder tilpasning på skolen og i samfunnet for øvrig.

— De fleste innvandrerungdommer ønsker integrering. Men når de ikke klarer det, søker en del av dem tilhørighet blant sine egne, sier Sam.

Verst ute å kjøre er den diffuse typen - som verken kjenner seg hjemme i foreldrenes kultur - eller i den norske. Denne gruppen - som scorer lavt både på livskvalitet og skoletilpasning - utgjør i Norge 27,1 prosent.

— De mangler etnisk identitet, og risikerer å utvikle antisosial atferd. De har liten kontakt med foreldrenes tradisjon. Men de er også negative til det nye landet. For eksempel behersker de språket dårlig. Dette er ungdommer som kan få atferdsproblemer og som ofte sliter med dårlig psykisk helse, sier Sam.

Diskriminering i Norge

Sammenliknet med mange av de andre landene i undersøkelsen, sier innvandrerungdommene i Norge oftere at de opplever diskriminering.

— Det stemmer overens med at såpass mange tilhører den diffuse typen. Det trenger ikke nødvendigvis bety at de er utsatt for diskriminering, sier Sam.

At Norge er et «ungt» immigrasjonsland, kan spille inn når såpass mange ungdommer sliter med integrering.

— Andre land har større kulturelt mangfold. Norge er i utgangspunktet homogent, og det kan gjøre det vanskeligere å bli godtatt som norsk. Mange føler seg nok tvunget til å velge en etnisk profil.

Knuser myte

Samtidig tar den internasjonale studien knekken på en myte. Å gi avkall på egen kultur, er heller ikke løsningen.

Den fjerde profilen, som forskerne kaller den nasjonale typen , passer bare 14,6 prosent av ungdommene i den norske delen av undersøkelsen. Det er de som går helt opp i den nye nasjonale identiteten, på bekostning av den opprinnelige kulturen. De bryr seg lite om familien, snakker så å si bare vertslandets språk og er utelukkende sammen med kamerater fra det nye landet. Men de scorer ikke høyt på livskvalitet, og greier seg heller ikke spesielt bra.

— Når du vender egen familie og kultur ryggen, blir det tatt ille opp. De nasjonale har i beste fall støtte fra en leir. De som tilhører integrasjonstypen, har støtte både fra sine nye landsmenn og fra sin egen slekt og kultur, sier professor David Lackland Sam.

Muslimer klarer seg best

Forskerne har også undersøkt hvilken rolle religionen spiller for ungdommenes tilpasningsevne. Til deres store overraskelse viste tallmaterialet at det er muslimsk som greier seg best i forhold til religiøs bakgrunn - bedre enn for eksempel de kristne, jødiske, buddhistiske eller hinduistiske ungdommene.

Funnet er oppsiktsvekkende, ifølge professor David Lackland Sam, ikke minst fordi de fleste tror det er helt motsatt.

Forskergruppen har ingen forklaring på hvorfor det er slik, men vil jobbe videre med å analysere dataene fra et nytt perspektiv.