Om regjeringen og kystminister Helga Pedersen (Ap) vedtar å heve den tyske ubåten, blir det en av de mest krevende hevingsoperasjoner noensinne.

Bare hevingen av den russiske ubåten «Kursk» i 2001 kan sammenlignes i kompleksitet med «Unterseeboot 864».


Fedje, 9. februar 1945 om morgenen:

Den britiske ubåten «HMS Venturer» har ventet utenfor Fedje i to dager. Motorproblemer gjør at ubåten neste dag skal returnere til basen på Shetland.

Det er da lyttestasjonen om bord oppfatter motordur i det fjerne.

Tidligere har britisk etterretning dekryptert meldingen om at en ubåt er på vei til Japan. De vet det ikke da, men «U-864» er spydspissen i en av Nazi-Tysklands siste krampetrekninger, Operasjon Cæsar.

Japan skal forsynes med våpen og teknologi. Om bord i «U-864» er det blant annet avanserte Messerschmitt-deler, til bruk i japanske kampfly og V-2-missiler, verdens første ballistiske missiler.

I tillegg er det anslagsvis 1857 flasker kvikksølv om bord. Dette skal japanerne bruke til våpenproduksjon.

Hitler håper at lasten skal gjøre Japan sterkere. På den måten kan amerikanerne bli holdt opptatt i Asia.

Om bord på «HMS Venturer» er det stille. Motorlyden de har oppfattet kommer fra «U-864». Først etter 45 minutter beordrer kaptein Jimmy S. Launders mannskapet til aksjon.

«U-864» har vært i Bergen til reparasjon, og er blitt lovet eskorterte forbi norskekysten av et tysk skip — men ikke før neste dag.

I tre timer leker de to ubåtene katt og mus med hverandre. Begge kjører i sikksakk for ikke å bli truffet.

«Venturer» er avhengig av å treffe på få forsøk. De har bare åtte torpedoer om bord mot 22 om bord «U-864».

Basert på fiendens seilingsmønster, beregner kaptein Launders hvor «U-864» sannsynligvis vil legge ruten. Fire torpedoer blir stilt inn med få sekunders mellomrom.

Klokken 12 minutter over 12 går den første torpedoen fra «Venturer». Fem minutter etterpå treffer den fjerde torpedoen siden på «U-864».

På overflaten står vannspruten mange meter til værs, ifølge øyenvitner. Eksplosjonen deler båten i to store deler. Alle 73 om bord omkommer.

Der, rett ved Hellisøy fyr utenfor Fedje, skal «U-864» ligge uoppdaget i 58 år.

To ganger tildekking

I 2003 blir «U-864» lokalisert av kystvaktskipet «Tyr». Kystvakten har søkt etter ubåten siden de fikk tips om at en savnet ubåt trolig ligger sunket i området nord for Bergen.

Det utløser rapporter, prøver og analyser for vraket kystminister Pedersen har uttalt er «best utredet i norsk historie».

To flasker med kvikksølv blir etter hvert hentet opp fra 150 meters dyp. Den ene lekker, den andre er 80 prosent gjennomrustet. Mattilsynet ber gravide og ammende om å ikke spise fisk fra området. Det blir beregnet at tre til fire kilo kvikksølv lekker ut årlig.

Kystverket, hjulpet av Det Norske Veritas, har to ganger blitt bedt om å vurdere hvordan kvikksølvet om bord kan gjøres harmløst. Begge gangene — både i 2006 og i 2008 - har de anbefalt tildekking.

Kystverket utredet ikke å heve vraket første gang. De konkluderte med at heving ville være for risikofylt, «på bakgrunn av høy operasjonell risiko og høy risiko for ytterligere spredning av forurensing».

Kan skje i 2010

  • Det går ikke å være nøytral i en sak som denne, sier Kirsti Slotsvik, sjef for Kystverket.

Hun snakker om de harde følelsene - særlig blant lokalbefolkningen på Fedje - for å heve og fjerne ubåten.

— Men vår oppgave er at følelsene skal være utkoblet. Når vi snakker om miljørisiko, skal det være på et faglig grunnlag, sier Slotsvik.

Å vurdere det følelsesmessige, er regjeringens oppgave, mener hun.

— Det er forskjellen på en faglig og en politisk vurdering.

Om beslutningen blir fattet i løpet av kort tid, vil en heving kunne bli gjennomført i 2010. Den er beregnet å koste en milliard kroner, blant annet på grunn av alt utstyres som må spesialbygges. Det vil gjøre en heving av «U-864» til den dyreste tilsvarende operasjonen noensinne.

Det nederlandske selskapet Mammoet får oppdraget, dersom regjeringen beslutter en heving. I 2001 var de med på å berge «Kursk» fra 108 meters dyp.

- Spektakulært

Planen deres er å heve «U-864» fra en lekter. Fire gripearmer skal forsiktig omslutte kjølen. Inni grabbene fordeler trykkputer belastningen likt over hele skroget.

Deretter løftes vraket over på en bæreplate. Herfra blir den løftet til havflaten - med en fart på rundt ti meter i timen.

— Det positive med heving, er at vi får vekk noen usikkerhetsmomenter. Hva om rusten tar skroget, slik at det kollapser? Hva skjer om torpedoene eksploderer? Men for alle disse momentene har Veritas sagt at risikoen er minimal, sier Slotsvik.

Hun mener en heving vil være spektakulær - fordi det knapt er blitt gjort tilsvarende.

— «Kursk» var et helt vrak. Det vanskeligste er å få opp ubåten med alt innholdet. Ting kan ramle ut, sier Slotsvik.

Denne risikoen er aller størst når vraket har kommet over vann. Motstanden i vann holder igjen innhold som kan velte ut i luft.

Kommer best ut

  • Derfor er det vi anbefaler tildekking. Det er en forholdsvis enkel operasjon, i alle fall sammenlignet med en heving. Det ser du også på forskjellene i risikovurdering, sier Slotsvik.

Tildekkingen starter med et ett meter tykt lag med sand, kalt absorbsjonslaget. Oppå legges en meter til med stein for å holde sanden på plass. Denne innkapslingen er regnet til rundt 250 millioner kroner.

I Veritas sin risikosammenlikning kommer tildekkingsalternativet best eller likt ut på samtlige sammenlikningspunkt - bortsett fra ett: Fare for spredning av kvikksølv etter operasjonen.

Det vil likevel ta lang tid, mener Veritas. De beregner at 0,3 gram kvikksølv årlig vil slippe ut - om 3400 år.

— En heving er enda litt sikrere i evighetsperspektivet. Problemet er den litt høyere risikoen en slik heving utgjør, sier Slotsvik.

Bør ubåten heves? Diskuter saken her.

GEOKONSULT