Tomme eggkartonger, emballasjer og modellkitt dekker både gulv og bord i gymsalen. Støynivået er høyt, og engasjementet er på topp. Ivrige hender fullfører siste rest på modellene som skal konkurrere mot hverandre på smartcamp på Slettebakken skole. Kun fantasien setter grenser.

— Dyrehagen blir varmet opp av avfallet fra BIR. Og så har vi et solcellepanel i tillegg, sier Huawei Benjamin Gao.

Sammen med fem medelever har han laget en dyrehage av det litt eksotiske slaget med slanger, pirajaer, haier og krokodiller. Bortenfor dyrehagen står et badebasseng som varmes opp av avfallet og solcellepanelet.

Utnytte avfall

— Vi vil gjerne vise elevene at BIR er mer enn bare bossbilen, slik mange forbinder oss med, sier Mette Nygård Havre, kommunikasjonssjef i BIR.

BIR har for første gang inngått samarbeid med Ungt Entreprenørskap, og utfordret sjettetrinnet på skolen til å løse problemstillinger rundt varme og energi. Hos BIR leveres det avfall hele året som brennes for å lage strøm og varme, men på sommeren er ikke behovet for varme like stort. Elevene fikk derfor i oppgave å komme opp med løsninger på hvordan vi kan utnytte avfallet best mulig hele året, og om varmen kan brukes til noe mer.— Vi er interessert i å samarbeide med næringslivet i arbeidet vi gjør. Det er også ekstra kjekt at vi kan tilby en realistisk problemstilling til elevene, noe som det faktisk jobbes med i virkeligheten, sier Ingrid Stensnes, rådgiver for grunnskolen i Ungt Entreprenørskap.

Smartinger

Det går fort i svingene i arbeidet med dyrehagen. En vindmølle og en peis er kommet på plass, og mennesker av modellkitt er plassert rundt modellen. Grønne trær er også på plass. Alt er godt gjennomtenkt.

Vi kan jo brenne møkken fra dyrene og lage varme av den også!

— Når vi brenner ting i peisen, slippes det ut karbondioksid. Hvis vi har mange trær rundt, tar de opp karbondioksid og lager oksygen til oss, sier Huawei Benjamin Gao.

Plutselig kommer gruppen på en ny, god idé.

— Vi kan jo brenne møkken fra dyrene og lage varme av den også!

Går det an?

Rundt i gymsalen er det flere gode ideer. En gruppe har laget en stor fryseboks der avfallet fra BIR kan fryses ned til vinteren, en annen har laget en vifte som skal blåse varm luft ut på gjester på en utecafé.

— Det er utrolig gode ideer elevene kommer opp med. Vi skal absolutt ikke undervurdere barns oppfinnsomhet og skaperevne, sier Havre.

Øyvind Holm jobber som sivilingeniør på BIRs energianlegg, og må tålmodig svare på elevenes spørsmål i løpet av smartcampen.

— De spør om mye rart, men alle spørsmålene er gjennomtenkte. Nesten alle spør om det er mulig å lage mer strøm, men da må jeg forklare at vi lager all den strømmen vi kan. Men de fleste spørsmålene begynner med "går det an", sier Holm.

Kreative evner

Det nærmer seg slutten av dagen, og alle de seks gruppene begynner å bli klare for å vise frem sine modeller og forslag. Juryen som består av byråd Harald Victor Hove, rektor på Slettebakken og Mette Nygård Havre fra BIR, bestemmer til slutt at gruppen som vil bruke overskuddsvarmen til å varme opp et badebasseng og dyrehage blir dagens vinner.

— Hovedgrunnen er at de har en kretsløpstankegang med prosjektet sitt. Alle gruppene har fine presentasjoner, sier Havre.

Hun legger til at ideene som barna kommer opp med tar de med seg videre, selv om BIR ikke kommer til å bygge verken dyrehage eller svømmebasseng.

— Men det er ideer elevene har kommet opp med som er realiserbare. Det er for eksempel mulig å lage fjernkjøling. Det kan brukes i større bygg eller boliger som aircondition eller kjøleanlegg. Dette er noe det jobbes med og vi vet at det er energianlegg i Europa som driver både fjernvarme- og fjernkjøleanlegg, sier Havre.

- Entreprenørskap i skolen gir resultater

Elever som driver en virksomhet mens de går på videregående skole, dobler sjansen for å etablere egen bedrift i fremtiden. Det viser en forskningsrapport i regi av Ungt Entreprenørskap Norge. Gjennom et skoleår skal elevene etablere, drive og avvikle en ungdomsbedrift. De får veiledning av lærer pluss mentor fra lokalt næringsliv. Bedriften registreres som en egen juridisk enhet. i Brønnøysundregistrene via Ungt Entreprenørskap.

— Vi er mest opptatt av holdninger og læringseffekten, men det er artig å se at det virker på ordentlig, sier Anne Kathrine Slungård, administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap Norge.

Undersøkelsen ble utført på ungdommer som drev en ungdomsbedrift for seks til åtte år siden, og som nå er voksne. I forhold til kontrollgruppen som ikke hadde samme erfaring, var etableringsfrekvensen dobbel så høy. I tillegg var det flere i lederstillinger blant gruppen som hadde drevet ungdomsbedrift.

Reklameselskap

Ungt Entreprenørskap er en ideell landsomfattende organisasjon som jobber i samarbeid med skoler og næringslivet for å utvikle barn og ungdoms kreativitet og skaperglede. De har 20 ulike programmer for grunnskolen, videregående og høyere utdanning.

— Det er kun to programmer som direkte dreier seg om bedriftsetablering; Ungdomsbedrift på videregående og studentbedrift. Her lærer de seg å drive en bedrift, registrerer det i Brønnøysund og har et ordentlig produkt, sier Slungård.

Klimax Reklame startet som Ungdomsbedrift av elever på Akademiet videregående skole i Bergen. NÅR?

— De kom på første plass for beste reklamefilm i fylkesmessen for ungdomsbedrifter, og de driver reklameselskap i dag, sier Ingrid Stensnes, rådgiver for grunnskolen i Ungt Entreprenørskap Hordaland.

Læring er viktigst

I fjor hadde Ungt Entreprenørskap et budsjett på 80 millioner kroner. 70 prosent er offentlig støtte fra staten, fylkeskommunene og andre, mens 30 prosent er støtte fra privat næringsliv. I løpet av 2011 var de engasjert i 1242 skoler i hele landet og i 349 ulike kommuner.

— For de yngste handler det mest om å etablere holdninger, og oppfordre til kreativitet. Læringsprosessen er det viktigste, sier Slungård.

Magasinet Båtens Verden er et eksempel på noe som ble til mer enn bare en idé. Det startet som en elevbedrift av tre gutter på ungdomsskolen, i samarbeid med Ungt Entreprenørskap i Østfold. I dag driver guttene bladet på fritiden, og blir gitt ut fire ganger i året.

Har du en god idé? Send MMS/SMS til 2211, skriv e-post - eller fortell oss under:

TEAMWORK: Denne gruppen stakk av med seieren for beste idé på smartcamp i regi av BIR. Sugerør er viktigste hjelpemiddel i byggingen av en dyrehage. (Fra v.) Daniel Straume Beadle, Ali Tawfik, Huawei Benjamin Gao, Jasny Tyll Bonness, Yahnika Mercader og Miski Abdala går i sjette klasse på Slettebakken skole.
RUNE MEYER BERENTSEN
SOLCELLEPANEL: Elevene får et par timer på å utvikle ideene sine, og alt nødvendig utstyr er tatt med hjemmefra.
RUNE MEYER BERENTSEN
FARLIGE DYR: Daniel Straume Beadle klargjør for dyrehagens nyeste tilskudd, nemlig haien.
RUNE MEYER BERENTSEN