TERJE VALESTRAND



Slik har Else Beate Rossnes ligget siden 4. juni. Etter et besøk hos en ekspert på nakkeskader. En lege Høyesterett hadde utpekt for å vurdere Elses situasjon.

Tragedien er fullkommen.

Nå er hun oppgitt av alle, men klamrer seg til et håp i et annet land. I Tyskland kan de operere slike nakkeskader som i dag gjør Else hjelpeløs i alle døgnets mange, lange 24 timer.

Men Else og hennes familie har ikke råd til å betale det en slik operasjon koster. De håper at Rikstrygdeverket kan dekke utgiftene.

Fra ille til verst
Uten å varsle tok nevrologen, som er knyttet til Rikshospitalet, tak i Elses nakke og begynte å bøye og vende på henne. Smertene var så ubeskrivelige at hun ikke fikk frem en lyd. Tilbake i hjemmet på Tjeldstø svimte hun av og falt ut av rullestolen. Siden har hun ligget totalt i ro, ute av stand til å røre det minste fiber i kroppen. Selv det å snakke gjør så vondt at hun bare hvisker frem sitt budskap:

- Jeg vil ha kontakt, kom nærmere, så du kan høre meg.

Verden utenfor går henne forbi. Radio, fjernsyn og aviser forstyrrer, all konsentrasjon gir smerter.

På en måned har hun ikke fått vasket håret, stelt seg selv eller spist annet enn suppe, yoghurt og melon, som glir lett gjennom halsen.

Til å hjelpe seg gjennom hverdagen har hun fått en personlig assistent, som Øygarden kommune betaler. Men ellers er det stort sett mannen Magne som må ta det meste når han er hjemme fra den døgnkontinuerlige jobben som drosjesjåfør.

Den svarte tirsdagen
Det var tirsdag 14. oktober 1986. Else og Magne hadde vært i Bergen, og var på vei hjemover. Ved krysset mot Laksevågneset stoppet de på rødt lys. Det gjorde ikke bilen bak. I stor fart kjørte den inn i familien Rossnes sin Taunus. Begge bilene ble kondemnert. Else Beate ble ødelagt for livet.

Nå startet en lang og langsom kamp på to fronter: Erstatning fra Gjensidige og et verdig liv for Else.

Så langt har familien ytterst mot havet vest i Øygarden tapt begge slag.

I byretten tapte de, i lagmannsretten vant de, men Høyesterett sa endelig nei i 1997. 11 år etter ulykken. 11 lange år. Vår høyeste domstol mente Elses lidelse var psykisk betinget.

Men i fjor fikk Else en ny utredning ved Sentralsjukehuset i Førde. En spesialist i generell og ortopedisk kirurgi slo fast at hun hadde brudd i 3. nakkevirvel, og mulig brudd i en annen virvel.

Saken ble brakt inn for Høyesteretts kjæremålsutvalg, som utnevnte to spesialister til å vurdere Else på nytt.

Hennes første møte med en av disse fant sted 4. juni.

Siden har hun ikke kunnet røre seg.

Perler og drops
Til tross for sitt handikap har ikke Else Beate Rossnes levd et passivt liv - før nå.

- Døgnet hadde for få timer, hvisker hun til oss der vi står bøyd over sengen i det vakre hjemmet hun og Magne har skapt. I taket fra soverommet til badet går en skinne. Det er Elses transportbånd ut til nødvendige, daglige ærend. Nå har hun ikke vært på badet på en måned. Men hun håper å få en plate slik at hun kan ligge flatt i overfarten fra sengen til badekaret.

Hele huset er bygd om for 700.000 kroner, for at Else skal kunne fungere i eget hjem.

- Det er penger vi har lånt, sier Magne. Som legger til at alle tekniske hjelpemidler har Rikstrygdeverket betalt. Likevel er det dyrt å leve mest mulig normalt når kroppen ikke fungerer som den skal i et ungt liv.

Else produserer drops etter egen oppskrift og hun syr de nydeligste perlebroderier. Stuen ut mot storhavet er preget av hennes hånd.

I Øygarden kommune har hun ledet det kommunale råd for funksjonshemmede og sittet i brukerutvalget for ny rehabiliteringsplan. På aldersheimen har hun hatt ansvar for å tilrettelegge andakter.

Så ligger da også Bibelen, stor og tung på nattbordet.

Fra Haukeland til hvor?
Etter besøket hos spesialisten i Bergen, falt Else om, bevisstløs hjemme.

Magne kontaktet primærlegen gjennom flere dager, men fikk ingen hjelp. Han måtte selv skaffe henne plass gjennom alarmsentralen. Men på Haukeland kunne/ville de ikke gjøre noe. På nevrologisk avdeling ble hun fortalt at det ikke var noe de kunne gjøre for henne. Så hun ble utskrevet, med beskjed om at Regionsykehuset i Trondheim er neste stopp.

Her ble det i fjor opprettet et såkalt kompetansesenter for nakkeskader, etter at daværende helseminister Tore Tønne fikk klart for seg alle mørketallene blant nakkeskadde.

Men Else Beate Rossnes kvir seg for å dra dit. Hun er lei nye utredninger, nye utsettelser.

Hun vil til Tyskland for å bli operert.