– Mange av disse ungdommene er utrolig sårbare, sier forsker Jane Mounteney ved Bergensklinikkene.

Les også:

Tror fraværsføring er nøkkelen

Skylder på mobil og PC På oppdrag fra Helsedirektoratet har Bergensklinikkene, i samarbeid med Utekontakten i Bergen kommune og Universitetet i Bergen, kartlagt hva som kjennetegner elvene med stort skulkfravær fra ungdomsskolen.

– Betydelige problemer

I den ferske rapporten «Skoleskulkundersøkelsen 2008» kommer det blant annet frem at de som skulker:

  • ruser seg på alkohol, piller og annet oftere og mer enn ikke-skulkere. De røyker og snuser også vesentlig mer.
  • har tre ganger så stor sjanse for å havne i problemer relatert til alkoholbruk.
  • har betydelige psykiske vansker, konsentrasjonsproblemer, lese— og skrivevansker og gjør ikke leksene.
  • deltar mindre i organiserte fritidsaktiviteter enn ikke-skulkere.
  • bor i langt større grad enn andre med bare en av foreldrene.
  • er trøtte og har søvnproblemer i langt større grad enn annen ungdom.

Forskerne bak rapporten tror dette kan dreie seg om opp mot fire prosent av ungdomskullene. Det betyr minst én i hver eneste klasse.

Mangelfulle rutiner

– Det er lett å identifisere disse barna. Det er bare å se på skolefraværet. Det er en tidlig indikator, sier Mounteney.

I rapporten pekes det på at skal skulk reduseres, må fraværet føres. For det er ikke nødvendigvis tilfellet i dag.

– Problemet er at det er få gode rutiner på føring av fravær, sier Vibeke Johannessen, prosjektsjef på Bergensklinikkenes kompetansesenter.

Nettopp denne mangelen på skikkelige rutiner for føring av fravær var sentralt i en prosjektrapport fra Utekontakten i Bergen kommune, som ble levert i 2007. Bergensklinikkenes rapport er en fortsettelse av Utekontaktens arbeid.

Men det holder heller ikke bare å avdekke skulket og kartlegge kjennetegn ved skulkerne.

– Avdekking betyr ikke handling. Lærerkollegiet må handle, sier Johannessen.

Skulker på skolen

I Utekontaktens rapport understrekes viktigheten av at hele skolesystemet evner å være aktiv og inkluderende overfor disse sårbare elevene.

For selv om fraværet er til dels meget høyt blant de kartlagte ungdommene, er de i kontakt med skolen og hjelpeapparatet. Faktisk viser Bergensklinikkens kartlegging at nesten en tredel av skulkerne oppholder seg på skolen når de skulker, mens det vanligste oppholdsstedet er hjemme.

Ungdommene dette gjelder er ikke bare ofte borte fra skolen. Hele ni av ti oppgir at de ofte unnlater å gjøre leksene.

Dette og alt fraværet til tross, to av tre skulkere oppgir at de trives på skolen. Tre av fire mener karakterer er viktige, og hele 84 prosent planlegger å fortsette på videregående skole.

– Det er det positive i undersøkelsen. Det viser et stort potensial for bedring, mener Jane Mounteney.

Nettopp dette forbedringspotensialet skal Bergen kommune nå forsøke å ta ut. Fire bergensskoler er plukket ut til pilotprosjekter for å se hva som kan gjøres for å redusere fraværet.

Utekontakten er i gang med en gjennomgang av ulike tiltak.

– Vi skal liste opp det vi mener virker positivt, sier Else Kristin Utne Berg i Utekontakten.

– Hva skal vi gjøre mer av, og hva skal vi stoppe med?

IKKE STORT TEMA: - Vi merker jo hvis noen er mye borte, men vi snakker ikke mye om det, sier Mathias Fischer på Slåtthaug ungdomsskole. Både han og elevrådsleder Marie Myntevik er overrasket over at flertallet av skulkerne oppgir at de trives på skolen.
Rune Berentsen