Gode tips og løpets ulike faser. Se grafikken i stor versjon
Børge (33) forbereder seg til sitt livs blodslit<b>Følg Børge Sivertsens (33) forberedelser</b>
Nathalie (27) forbereder seg til sitt livs blodslit<b>Følg Nathalie Puaschitz' (27) forberedelser</b>

Øyvind Hammer er motivator og mental trener for skiskytterkongen Ole Einar Bjørndalen. Han kjenner de mentale prosessene våre to triatlon-debutanter kommer til å gå igjennom i løpet av Jernmannen-konkurransen.

— Alle kan gjennomføre et maraton. Alle klarer å gå 4.2 mil, selv om det er fryktelig langt. Men hvis du er opptatt av tid og prestasjon når du gjennomfører det, er det lett å gå på en smell. Uansett kommer du til punkt der det begynner å gjøre vondt. Et punkt som skiller klinten fra hveten, hvor det ikke er formen som bestemmer om du fullfører eller ikke. Bare ren vilje. Da har det mentale alt å si, sier han.

Mer enn disiplin

Jernmannen-dysten krever ressurser langt forbi selvdisiplin.

— Du presser deg selv til å fortsette å gjøre noe som kroppen skriker ut at du må stoppe med! Muskulaturen setter inn alle tiltak for å få deg til å stoppe, sier Hammer, som selv har løpt maraton.

— Jeg var nødt til å begynne å tenke stykkevis. Jeg sa til meg selv at hvis jeg bare holder opp til den bakketoppen der, eller ti minutter til, vurderer jeg situasjonen på ny. Etter hvert fant jeg glede i tankene om at hvis jeg klarte den kneiken, ble alt så mye bedre.

Kroppen stopper deg

  • Man må motivere seg selv ved å si at «Nå som jeg er ferdig med syklingen, skal jeg ikke ha vondt i ryggen eller rompen lenger. Så deilig det skal bli å få på seg joggeskoene!». Se frem til noe positivt. Men på et tidspunkt blir det vanskelig også, vet han.
  • Da må man ha bestemt seg for at dette er noe som skal gjennomføres. Mennesker motiveres av ulike ting. Det kan være et veddemål eller en sterk forpliktelse overfor seg selv.

Visualisering før konkurransen er dermed essensielt. Å se seg selv nå målstreken, se seg selv slite, men fortsette og faktisk fullføre.

En annen regel er at selv når du er så sliten at du holder på å kollapse, har du fortsatt 30 prosent å gå på.

Er du kylling, eller?

  • Kroppen stopper deg lenge før du er ødelagt. Den begynner å skrike så tidlig som mulig, for ikke å bli overbelastet. Men den har mye mer å gå på. Så her må man tenke at nå driver kroppen og bløffer meg! Man må overstyre de naturlige tankene om at nå orker jeg ikke mer. Kjefte på seg selv, mener Bjørndalens mentale veiviser.

— Når du sliter, si til deg selv: Er du virkelig så kylling? Er det ikke mer tæl i deg? Bryter du sammen av så lite?

Pisk deg selv. Reis deg.

— Og ros deg selv for at du er så flink å mestre oppgaven. Repeter positive setninger i hodet ditt. Er man to som løper sammen, kan man piske hverandre.

Hasardspill med kroppen

Tor-Øistein Endsjø er idrettslege og har vært medisinsk ansvarlig i Norges Fri-idrettsforbund i flere år.

  • Å gjennomføre en Jernmannen-konkurranse, er hasardspill med kroppen. Er man trent mosjonist, kan man komme igjennom det på en brukbar måte. Men det blir som om en habil skiløper plutselig blir invitert til storbakke i Vikersund, sier han.

Jernmannen-utfordringen burde i utgangspunkt være for de aller best trente. De som har trent slik i flere år, etter hans mening.

— Full maratondistanse i seg selv, er en kjempebelastning. For disse utøverne her, blir det hardt arbeid over 12-17 timer. Kondisjonstrening foran en slik utfordring, bør være på et sånt nivå at et vanlig maratonløp går helt greit. Det vil si løpstrening 3-5 ganger i uken over noen år.

Langvarig trening har flere hensikter. Kroppen må tåle langtrekkende arbeid, rent mekanisk. Denne treningen gjør muskulaturen vant til å forbrenne fett.

— Vi har glykogenlagre (karbohydrat) i kroppen til muskelarbeid i cirka halvannen time. Resten av tiden forbrenner vi fett. Dette er lagre som varer i flere dager. Etter ett par timers løping, begynner vi også å forbrenne protein. Etter hvert har man en forbrenning der om lag 15 prosent av energien kommer fra denne proteinlagre.