• Bedre oppfølging og flere tilbakemeldinger. * Mer undervisning, i mindre grupper. * Innsats gjennom semesteret premieres, eksamen betyr mindre.

Når Universitetet i Bergen starter høstsemesteret i dag, er det et «nytt» universitet som møter de omkring 17.500 studentene.

«Kvalitetsreformen» er ikke lenger et skrivebordsdokument, nå skal den settes ut i livet.

— Den største reformen i universitetets historie, sier en spent rektor Kirsti Koch Christensen.

4900 norske og utenlandske studenter får sitt første møte med Universitetet i Bergen (UiB) i dag. Noe av det første de skal gjøre, er å skrive en utdanningsplan.

Skriver plan

Utdanningsplanen tar for seg rettigheter og plikter for studenten og universitetet.

Studenten forplikter seg til å ta aktivt del i undervisningen. For dem som skal ta en grad, blir det ikke så lett å være deltidsstudent som tidligere. Det blir 40 timers arbeidsuke for studentene og dermed vanskeligere å ha jobb ved siden av. Reduserte muligheter til deltidsjobbing er kompensert ved at studiefinansieringen er bedret.

— I mindre grad enn før vil en eksamen på slutten av semesteret avgjøre karakteren. Nå skal studentene i tillegg vurderes på bakgrunn av det som skjer underveis, sier informasjonsleder ved utdanningsavdelingen ved UiB, Christen Soleim til BT.

Det blir flere innleveringer av oppgaver enn før, og innleveringene får betydning for den endelige karakteren.

Et forsøksprosjekt som universitetet har gjennomført på ex.phil.-studenter de siste tre årene, har fungert slik at en gruppe på 25 har hatt forelesninger og seminar hver uke. Det ble jobbet med tre oppgaver fra studiestart og utover. Først ble et utkast levert til faglærer, som så ga sine tilbakemeldinger. Studenten fikk mulighet til å forbedre oppgaven før den ble levert til sensor. Modellen førte til at strykprosenten gikk vesentlig ned.

— Opplegget vil være forskjellig fra program til program, men vil bygge på prinsippet om at vurdering av studentenes arbeid underveis i semesteret skal være viktig ved karakterfastsettelse, sier Soleim.

Må planlegge langsiktig

Kvalitetsreformen krever mer langsiktig planlegging enn før. Studenten søker seg allerede i begynnelsen av studiet inn på et program, som vedkommende følger til endt bachelorgrad.

— Systemet er ikke rigid, og utdanningsplanen kan endres underveis. Men de nye bachelorprogrammene har færre valgfrie studiepoeng enn en tradisjonell cand.mag.-grad, og dette medfører at muligheten til total omkalfatring uten å tape tid, er mindre enn tidligere, sier Soleim.

Åpningen i dag er rekordtidlig. Det har sammenheng med at reformen gjør studieåret lenger. Reformen krever mer av både studentene og utdanningsinstitusjonene.

Det er tidligere stilt spørsmål ved om Kvalitetsreformen virkelig vil føre til en kvalitativ heving av nivået ved utdanningsinstitusjonene. Rektor Koch Christensen håper og tror, men kan ikke love at det er et bedre universitet studentene kommer til.

Dyrere studenter

— Enkel regning tilsier at studentene blir dyrere. Vi har økonomi til å sette ting i gang, og skal klare oss ut 2003. Men jeg er bekymret for ressursene. To måneder før statsbudsjettet legges frem, er det ikke gitt noen signaler når det gjelder økonomi, sier rektor Koch Christensen.

— Dette koster, og får vi ikke de pengene, blir det tilløp uten svev, advarer hun. 600 flere studenter enn i fjor gjør utfordringen med tettere oppfølging enda større for UiB. Ifølge deres egne tall gikk antallet søkere med UiB som førstevalg, opp med 18 prosent fra i fjor.

  • I morgen er det studiestart ved Norges Handelshøyskole og Høgskolen i Bergen, som til liks med alle universiteter og høyskoler er omfattet av Kvalitetsreformen. Totalt studerer mellom 25.000 og 26.000 studenter ved utdanningsinstitusjoner i Bergen.