Dette er spørsmål bergenserne kan få bedre svar på allerede tidlig neste år, om næringslivet er villig til å bruke to millioner kroner på det.

I hvert fall er den tidligere statssekretæren til landsmoder Gro, Ole Berrefjord, klar til å lage tre ulike fortellinger eller scenarier om hvordan Bergen vil se ut om 17 år.

— Det blir funderte spekulasjoner som plasserer Bergen, og hvordan det er å leve her, inn i det store globale bildet.

Minst 100.000

Berrefjord snakket i går ettermiddag til en 20 talls representanter fra de store medlemsbedriftene til Bergen Næringsråd. Skal han og kollegaen Lars Erik Thomassen lage noen fortellinger, må en del av de som hørte på i går være villig til å betale minst 100.000 kroner hver. Det er minstepris. Neste nivå er 200.000 med mulighet for å legge ut enda mer og få enda mer eksklusivt tilpassede resultater fra fremtidsvisjonene.

Tre stråler

Med blikket festet på fontenen midt i Smålungeren ser Berrefjord i utgangspunktet for seg tre ulike bilder på hvordan det kan gå. Enten vil Bergen og nabokommunene oppleve en svak sprut til side, og byen vil havne i en bakevje. Den andre fortellingen vil hverken konkludere med fugl eller fisk. Strålen vil gå ut i 45 grader og tegne et bilde hvor det ikke har skjedd all verden annet enn jevn videreføring av dagens trender.

I den siste og mest optimistiske fortellingen går strålen rett til værs i Smålungeren og det mest går så det griner her vest. Bergensområdet er et skikkelig vekstsentrum som det snakkes om.

Får felles referanseramme

— Med slike scenarier får både vi i næringslivet og politikerne en felles referanseramme. Dermed kan vi også bli mer bevisste på at de valg vi tar i dag har innvirkning på den riktige fortellingen eller scenariet for Bergen, sa styreformann i Næringsrådet, Olav Munch.

I næringsrådets ærverdige klubblokaler møtte Munch og Berrefjord både skepsis og begeistring. Eiendomsinvestoren Knut Galtung Døsvig lurte sterkt på hvilke konkret nytte han fikk igjen for dette.

Politisk redskap

— Det som betyr noe for om jeg vil fortsette å drive fra Bergen, er rammebetingelsene jeg får her i byen. Hvorfor ikke legge tre typer mulige rammebetingelser til grunn. Dere må komme ut med noe som kan bli et politisk redskap for bedring av rammebetingelsene. Disse bildene kan lett bli for generelle og det hele blir bare ord, sa Døsvig.

Berrefjord mente det var viktig at slike innvendinger kom på bordet allerede nå.

Skal kunne brukes direkte

— Jeg tar gjerne sjansen på å snakke meg ut av finansieringen av dette prosjektet. Jeg snakker altså ikke om å lage noen ny næringsplan. Jeg vil i det hele tatt advare mot scenarier som blir for trange. Da er det bedre å gå til Statistisk Sentralbyrå og få deres fremskrivinger av det man lurer på, sa Berrefjord.

Han understreket imidlertid at se inn i fremtiden med produksjonslivets briller på seg. Scenairene skal kunne brukes direkte eller som referanseramme i bedriftens strategiarbeid.

— Rieber & Søn skal kunne ta scenariene og spørre hvordan forholder vi oss som bedrift til dette, sa Berrefjord.

Selv ble han berømt da han sammen med Terje Osmundsen og en rekke andre unge samfunnsforskere i 1986/87 laget «Scenarier 2000». Nå har Ole Berrefjord forlatt både politikken og forskerkontoret ved NHH og i stede blitt konsulent på heltid.