De var både stolte og fornøyde, trioen Kjetil Trædal Thorsen, Astrid Renata Van Veen og Ole Gustavsen, som mottok hederen og det ærefulle oppdraget. Og høgskolerektor Nina Malterud, som selv har sittet i juryen, mener at dette kan bli «veldig bra».

Juryen vurderer vinnerutkastet som «friskt og viljesterkt», og peker særlig på hovedideen med et samlet tak som spenner over bygningsmassen og store deler av tomten. Det heter også at dette er et av de få utkastene som har arbeidet med en tilpasning til de stedlige topografiske forhold. «Takets utforming vil gi en sterk fjernvirkning og være godt eksponert og det vil dessuten også være interessant å skue ned på fra fjellsidene omkring», anfører juryen i sin begrunnelse.

Mange kvaliteter

Oppbyggingen av prosjektet med fleksible soner, en godt håndtert atkomstløsning, god utnyttelse av tomten, beskyttete utearealer, ivaretakelse av bevaringshensyn og etablering av det sentrale offentlige byrommet ned mot vannet — er blant de kvaliteter juryen også trekker frem i sin omtale.

Derimot finner juryen det uaktuelt og lite realistisk å strekke taket ned mot vannet og «lande» på naboeiendommen, slik Snøhetta foreslår. Her ser man for seg en bearbeiding og moderering.

Snøhetta har tatt med den bevaringsverdige fasaden med vinduene som Sverre Munck selv skal ha tegnet, som et selvstendig element på utsiden av bygget.

Eksil-stordingen Astrid Renata Van Veen har ledet prosjekteringsteamet på 8-11 medarbeidere som står bak vinnerutkastet. Til BT forteller hun at de har jobbet veldig sterkt med bygget og byen, ut fra den tankegang at disse gjensidig påvirker hverandre.

— Her kommer det et signalbygg i den nye bydelen, og det er en sjanse Bergen ikke må la gå fra seg. Omgivelsene må så å si tre til side slik at vi får en ordentlig plan for området ned mot vannet, for der møtes byen og høgskolen.

Åpent mot vannet

— Forslaget deres har et åpent område fra nybygget og like ned til Store Lungegårdsvann?

— Og det håper vi lar seg realisere, for det vil kunne tilføre området viktige kvaliteter. Men vi er selvsagt klar over at kommunedelplanen vil avgjøre hvordan høgskolebyggets omgivelser blir.

Nå skal Van Veen og hennes kolleger i dialog med Statsbygg og Kunsthøgskolen om veien videre. Partene må få en felles forståelse av hva prosjektet skal innebære, og de skal forhandle om honorar og økonomiske rammer. Deretter begynner det egentlige forprosjektet, som ferdig utformet skal gjennom den kommunale kvernen.

— Så må fullfinansiering sikres før vi går inn i detaljeringsfasen. Disse prosessene venter jeg vil løpe parallelt, så fremdriften i prosjektet ikke hindres.

Noe av det som gjorde Snøhettas utkast til en vinner for høgskolerektor Nina Malterud, var den stramme og intelligente indre bygningskroppen. Der ser hun muligheter for fleksible løsninger, intern flyt, tverrfaglighet og tilpasning til fremtidige behov.

— Det er dokumentert at dette bygget kan romme alt vi vil ha, men sammenstillingen av de ulike enhetene må diskuteres, sier Malterud.

«Viktig for Bergen»

Hun er også tilfreds med at kommunedelplanen for området som nå er lagt frem, opererer med en noe dempet byggehøyde for høgskolens omgivelser og at det signaliseres vilje til å ta hensyn til nybygget som kommer.

— Det er blitt klart for kommunen at Kunsthøgskolen er viktig for Bergen, legger hun til.

Byggestart avhenger av statsbudsjettet. Første bevilgning ventes for 2007. Hvis alt går etter oppskriften, kan bygget stå innflyttingsklart til skolestart høsten 2009. Et foreløpig anslag tyder på at prisen blir rundt en halv milliard kroner.

— Det får bli vår oppgave ikke å overskride det beløpet, sier adm. direktør Øivind Christoffersen i Statsbygg.

To utkast fikk hederlig omtale. Det ene var levert av tyske Behnisch, Behnisch & Partner, som har samarbeidet med Rambøll Bergen og Smedsvig Landskapsarkitekter. Det andre var signert britiske Brisac Gonzalez Architects.