— Det går litt for fort, sier læreren når han ser på skjermen at pariserhjulet har for stor fart.

— Litt for fort, mumler den ene gutten og drar grafen sakte bortover.

— Hva skjedde nå, egentlig, sier den andre gutten og peker på grafen på papiret han har på pulten for å sjekke mot det som gjøres på skjermen.

Guttene vet at pariserhjulet roterer 2,4 runder pr. minutt, og læreren har gitt dem en teoretisk innføring i matematisk metode. De starter med å tegne kurven til pariserhjulet med penn og papir, nå skal de bruke dataprogrammet GeoGebra og koble grafen for bevegelsen med en ligning som beskriver den. Guttene strever litt, men gir seg ikke. Diskuterer hva de kan gjøre, prøver det ut, sletter det de har gjort, prøver igjen. - Yes! Der fikk vi det til!

Fra drepen til glede

Som BT skrev i begynnelsen av august, synes mange elever at skolematte er drepen, og fire av ti tiendeklassinger får karakterene en eller to på skriftlig eksamen. Som en skrev i kommentarfeltet på bt.no: «Dagens matteundervisning åpner i liten grad for fantasi og skaperglede».

Det ønsker vi ved Universitetet i Bergen å gjøre noe med. I forskningsprosjektet «Elevstrategier» jobber vi sammen med åtte matematikklærere fra fem videregående skoler i Bergen. Vi vil ha en mer undersøkende og eksperimentell arbeidsmåte i matematikk og realfagene i skolen — på alle nivåer. Målet er å øke interessen for fagene slik at vi kan opprettholde det høye nivået av teknologisk innovasjon og vitenskapelig utvikling i Europa. Og ikke minst: Elevene skal lære å bli glad i matematikk - ikke skremt slik mange er i dag.

Hvordan gjør vi så det?

Glem bare pugging

Vi jobber med å få elever mer på banen slik at de kan løse nye problemer - ikke bare oppgaver de har lært ved å pugge. Mange elever er flinke til å løse oppgaver som ligner på dem de allerede kjenner. Det er selvfølgelig nyttig, men det kanskje mest spennende med matematikken er muligheten til å løse nye problemer.

Elevene skal kunne det som står i boken, men de skal også kunne bruke det.

Når elevene blir fortrolig med flere matematiske redskaper, kan de bruke dem på egen hånd senere på helt ukjente spørsmål og situasjoner.

Elevene skal kunne det som står i boken, men de skal også kunne bruke det. Og ikke minst: De skal lære seg å formulere hypoteser og diskutere dem etter hvert som de får utviklet en verktøykasse med matematiske metoder. Står de fast når de skal løse et problem, skal de ikke med én gang rekke opp hånden for å be om hjelp. Det handler om å prøve seg frem, og bruke metodene de har lært selv om problemstillingen er ny. Vi snakker altså ikke lenger om bare terping. Dessuten er det jo først når man beveger seg ut over oppgaver som gjentas og gjentas at matematikken for alvor blir morsom.

For lett - eller for vanskelig

Å stille spørsmål og formulere problemstillinger som etterpå undersøkes på biblioteket eller på nettet er en selvfølge i mange skolefag når det er snakk om gruppearbeid og oppgaveskriving. Matematikk henger litt etter. Årsaken er at det i matematikkundervisningen er vanskelig å få et godt faglig utbytte ved den måten å jobbe på. Ofte ender elevene - helt uforvarende - med for enkle regnestykker eller rett og slett opptellinger. Eller oppgavene blir for vanskelige med sine komplekse matematiske modeller. Derfor ville vi kjøre dette prosjektet.

Elevene vekslet mellom den grafiske fremstillingen, mulige ligninger og eksempler fra matteboken.

De åtte lærerne laget et opplegg der elevene skulle jobbe med matematisk problemløsning i andre sammenhenger enn de var vant til. Det matematiske innholdet var relevant i forhold til pensum klassen holdt på med, men de kunne ikke bare slå opp i matteboken for å finne svar.

Utviklet metoder selv

Så hvordan gikk det med de to guttene?

De valgte en strategi som er veldig vanlig: De vekslet mellom den grafiske fremstillingen, mulige ligninger og eksempler fra matteboken. Men de klarte ennå ikke helt å jobbe systematisk med å løse problemet, det ble mye gjetting, prøving og feiling. Det må jobbes videre med å stimulere og fremme denne mere eksperimenterende og utforskende måten å jobbe med matematikk på.

Så hva er resultatet av prosjektet ved de fem videregående skolene i Bergen? Elevene fikk se at nytten av matematikk og matematisk problemløsning er svært så generell. Alle læremålene ble nådd - til tross for at oppgavene de fikk var forskjellige. Elevene arbeidet godt og var engasjerte. Under par- og gruppearbeidet måtte de bruke store dele av sin matematiske kunnskap, og de jobbet selvstendig og kreativt, og vi så at mange utviklet metoder for å løse problemene.

Prosjektet ble forlenget i vår slik at klassene kunne teste problemløsningsmetodene på et nytt matematisk emne. Vi ser at elevene i noen grad klarer å trekke på kunnskapen de fikk i den første runden. Så vi er faktisk godt i gang med å skape en helt annen tradisjonell undervisning enn terpeskolen.