«Unna dig något gott!» oppfordrer skiltet ved kassen på bensinstasjonen.

Bak kassen står Wenche Skärgård. Du kan ikke høre det på stemmen, men en gang i tiden bodde hun i Øygarden. Den vanlige årsaken, kjærlighet, førte henne til den svenske skjærgårdskommunen Österåker.

Siden 1969 har hun hvert år kjørt frem og tilbake mellom Øst-Sverige og Vest-Norge. Den gang døde årlig rundt 500 mennesker i Norge, i Sverige godt over det dobbelte.

— Det er blitt bedre og mer sikkert. Vi har fått nye motorveier og midtrekkverk Det har vært en fantastisk utvikling i Sverige de siste årene, sier Skärgård.

De siste årene ser slik ut: Siden 2005 har tallet på omkomne minket med 35 prosent i Sverige, med Finland og Danmark hakk i hæl.

Også i Norge er det en nedgang - men bare på syv prosent.

— Hva er forskjellen når du kjører mellom landene?

— Når veiene blir dårligere, sier jeg fortsatt «nå har vi kommet til Norge».

Best i verden

I 1970 var Norge det mest trafikksikre landet i Norden, målt i antall omkomne pr. innbygger. I 1995 ble vi passert av Sverige, som siden har økt avstanden. I dag er det Sverige som er verdens mest trafikksikre land, ifølge OECD.

— Vi sakker akterut, til tross for at Norge har hatt lave dødstall de siste årene, sier Rune Elvik, forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt.

Skulle Norge vært på svensk nivå, måtte vi hatt under 150 omkomne i året. I fjor omkom 209 på norske veier. De såkalte 2+1-veiene er det tiltaket som i størst grad har gitt Sverige verdens laveste trafikkdødelighet, ifølge svenske Trafikverket.

På disse trefeltsveiene er det bygget midtrekkverk mellom kjøreretningene. Med jevne mellomrom veksler bilistene om å ha et forbikjøringsfelt.

Les også: Midtrekkverk hindrer åtte av ti dødsulykker

Foretrekker motorvei

På bensinstasjonen i Österåker tanker Mats Henrikson bensin. Han berømmer Norge for sine tunneler, og synes ikke særlig om 2+1-feltene.

De er flaskehalser, mener han.

Havner du bak en traktor mens du er inngjerdet i én fil, har du få sjanser til å komme deg forbi på en stund. Det problemet får også utrykningskjøretøy.

— Det kan bli langt mellom åpningene med to felt. Da blir du liggende bak en lastebil. Det er billigere med 2+1, men jeg hadde foretrukket at de bygget motorvei i stedet, sier Henrikson.

Han starter opp sin bil og kjører ut på riksväg 276.

Inne har Wenche Skärgård tatt seg en pause. Hun har et annet syn.

— Rekkverkene har ført til færre ulykker. Det føles trygt.

Men det er klart, resonnerer hun, det er dyrere å bygge dem i Norge: Veiene er smalere. Arbeidet dyrere.

— Og det er flatere her enn hjemme. Jeg kaller fortsatt Norge for hjemme.

For smale veier

Midtrekkverk på to— og trefeltsveier hindrer åtte av ti dødsulykker, ifølge Transportøkonomisk institutt. I dag har Sverige 4500 km møtefri vei. Norge har 500 km. Leder for trafikksikkerhet i Statens vegvesen, Finn Harald Amundsen, er enig i at Norge kommer dårlig ut sammenlignet med svenskene, men mener Vegvesenet gjør det de kan.

— Vi bygger ut for de pengene vi får. Vi har også andre tiltak, som rumlefelt - merker i veien som skaper vibrasjoner og lyd i bilen. De har effekt og koster mindre. Da kan bygge flere kilometer for pengene, sier han.

Så hvorfor er svenskene så mye bedre? Ifølge Amundsen, er forklaringen enkel: Sverige har bredere veier.

— For å forstå disse tallene, må vi 30-40 år tilbake i tid, sier han.

Den gangen bygget Norge veier som bare var syv-åtte meter brede. Svenskene bygget derimot veier som var elleve og tolv meter i bredden.

— Sverige hadde fordelen av å være et flatere land. I dag betyr det at svenskene kan bygge midtrekkverk mye billigere, sier Amundsen.

På dagens norske veier er det plass til en midtdeler, men den vil gjøre forbikjøringer umulig. En motorstopp eller ulykke vil lamme trafikken.

— Derfor må vi utvide veien før vi kan bygge midtrekkverk, og det er dyrt, sier Amundsen.

Flere ganger dyrere

I Norge koster midtrekkverk oppunder 15.000 kroner pr. meter. I Sverige er prisen 2000-3000 kroner.

Amundsen sier at dette er et problem også Sverige vil møte, ettersom de snart er ferdige med å bygge ut veiene som allerede er brede nok.

Det samme tror Rune Elvik.

— Jeg antar at når svenskene har bygget midtrekkverk der det er billig og enkelt, vil arbeidet stoppe noe opp, sier han.

Inne på bilverkstedet i Österåker holder Joakim Karlson på å reparere nok en bil.

— De nybygde veiene i Sverige er gode. Tidligere har det vært så som så, med mye feildosering og dårlig dekke. Det er bedre nå, sier Karlson.

Han ser flest fordeler med midtdelere.

— Midtrekkverk fanger opp ulykker. Om du sovner, kommer du i alle fall ikke over i den andre kjøreretningen.

Les også: «Unnskyldningen om at det er for dyrt, kjøper jeg ikke»

2 PLUSS 1: Å kjøre på 2+1 betyr at du i noen kilometer har to felt i din kjøreretning. Deretter veksler du til å ha ett felt.
SEAN MELING MURRAY
FLASKEHALSER: Mats Henrikson mener 2+1-veiene er flaskehalser.
SEAN MELING MURRAY
FORDELER: Joakim Karlson ser flest fordeler med midtdelerne.
SEAN MELING MURRAY