Øyeblikket er kommet. 200 elever ved den videregående skolen Ressun Lukio i Helsingfors tar på sine hvite studentluer.

Applausen fra foreldre, søsken, besteforeldre og lærere er overdøvende, og varer helt til de blodferske studentene bryter ut i en gammel studentsang.

Seremonien er høytidelig, gammeldags og rørende. Stivpyntede gymnasi­aster blir kalt opp én om gangen til rektor for å få avgangsbevis og noen ord med på veien. Deretter vanker det klem og en rød rose fra klasseforstanderen. Stolte og litt keitete 18-åringer bukker og neier, før de med lettelse over hele fjeset kan gå ned til klassekameratene igjen.

Luene signaliserer at elevene har bestått studentprøven, og dermed er immatrikulert på universitetet. Stiller man dem det innlysende spørsmålet, er svaret forbausende ofte det samme — for eksempel fra Laura Pöythari (19):

- Hva jeg ønsker? Jeg håper å bli lærer.

Én av ti kommer inn

Finske toppstudenter velger nemlig lærerutdanning i langt større grad enn andre europeere. Det nyter Heidi Krzywacki, som er universitetslektor ved Universitetet i Helsingfors’ lærer­akademi, godt av.

- Vi har 1800 søkere til 120 plasser. Det betyr at vi kan velge ut dem vi mener passer best til yrket, forteller Krzywacki.

Situasjonen er den samme over hele landet. «Det er sterk konkurranse om å bli lærer i den finske barne- og ungdomsskolen. Bare de beste og smarteste klarer å oppfylle drømmen», skriver skole­eksperten Pasi Sahlberg i sin bok «Finnish Lessons».

Han viser til at bare én av ti søkere kommer inn på lærerutdanningen ved Finlands åtte universiteter. På de mest prestisjefylte utdanningene er andelen én av 20.

- Tidligere pleide vi å la søkerne prøve seg i en undervisningssituasjon. Det ble for dyrt, så nå satser vi på tester og intervjuer med søkerne, forklarer Krzywacki.

Hun er ansvarlig for å utdanne matematikklærere, og sier at det ikke er vanskelig å finne gode læreremner. Mens det stadig klages over realfagkunnskapene til norske lærerstudenter, velger finske matte­talenter å bli lærere.

PISA-turister

Finland er blitt den vestlige verdens forbilde innen utdanning, etter at finske elever år etter år har gått til topps på de internasjonale PISA-testene.

Finnene kaller oss «PISA-turister», delegasjonene med politikere, byråkrater, forskere og journalister som kommer for å fravriste dem hemmeligheten. Så mange kommer at det er opprettet et eget statlig reisebyrå som organiserer «Edu-Tours» i den finske skolen.

NÅLØYE: Iris Vainio og Iina Salmela kom inn på lærerutdanningen.
TURISTMÅL: Heidi Krzywacki, som er universitetslektor ved Universitetet i Helsingfors’ lærerakademi, får stadig vekk besøk av delegasjoner fra Norge og andre land som vil lære av finsk lærerutdanning.
ROAR CHRISTENSEN

- Vi hadde nettopp en delegasjon fra Norge her. Jeg tror de var politikere, sier Krzywacki.

Det viste seg å være et utvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet. De blir neppe den siste delegasjonen.

- Norsk skole er blitt bedre fordi vi har latt oss inspirere av måten de jobber på i finsk skole, sa statsminister Jens Stoltenberg da han besøkte landet i januar.

Lærer er høystatus

Både forskere og politikere er enige om at én av årsakene til den finske suksessen er gode lærere. Men hvorfor har lærer­yrket en slik status i Finland?

- Ikke på grunn av lønnen, i hvert fall, ler lærerstudentene Iris Vainio (23) og Iina Salmela (22), som vi treffer på det topp moderne Universitetsbiblioteket.

Statistikken viser faktisk at finske lærere tjener under gjennomsnittet i OECD-landene, sett i forhold til bruttonasjonalprodukt. Men hva er det da som trekker?

- Læreryrket har alltid hatt høy status i Finland. Foreldre setter stor pris på lærernes innsats, og som elev hadde jeg respekt for lærerne. Det er en jobb der vi kan utgjøre en forskjell, sier Iina.

Begge gleder seg til å ta fatt på jobben.

- Finske lærere får jobbe veldig selvstendig. Vi kan selv bestemme hvordan vi vil legge opp undervisningen, og vi blir ikke kontrollert av andre. Det er veldig inspirerende, sier Iris.

Krzywacki er enig i den beskrivelsen.

- Vi stoler på lærerne. De kan selv bestemme hvilke bøker de skal bruke. Så lenge de holder seg innenfor budsjett og generelle retningslinjer, blander verken rektor eller myndighetene seg i hva de gjør, sier universitetslektoren.

Hun viser oss de nasjonale retnings­linjene for matematikkundervisningen. De utgjør ni svært lettleste sider, der målene er runde og midlene opp til læreren. En norsk innvending vil være at det da kan bli store forskjeller, alt etter hvor heldig man er med læreren.

- Det kan det bli. Men de aller fleste lærere ønsker uansett å gjøre det beste for elevene. Da blir resultatet som oftest bra, sier Krzywacki.

Ingen nasjonale prøver

For Pasi Sahlberg er denne lærer­auto­nomien nøkkelen til hvorfor Finland gjør det så bra. «Den verste fienden mot kreativitet er standardisering,» skriver han, og langer ut mot det han kaller «den gift­ige praksisen med å holde læreren ansvarlig ved hjelp av testing og styringsverktøy».

Finland har ingen nasjonale prøver, og rangerer ikke skoler etter elevresultater.

Finsk lærerutdanning, derimot, er standardisert, og skiller seg fra den norske ved at det er universitetene som utdanner lærere. Alle som skal bli lærer må ha en femårig masterutdanning — også førskolelærere.

- Vi har fire praksisperioder på én måned hver. Det burde vært mer, for det er litt for mye teori, sier Iris og Iina. De tror lærer­yrket ville vært mindre populært om det fantes egne lærerskoler. At det er universitetsfag gir faget mer prestisje.

Heidi Krzywacki forklarer at universitetets viktigste oppgave er å lære studentene en akademisk måte å tilegne seg informasjon på, som hun kaller refleksiv tenkning.

- Denne tenkemåten er nøkkelen til fremtidig profesjonell utvikling. Det er litt som å ha et førerkort. Med denne utdanningen kan de finne sin egen pedagogiske teori, og begrunne valgene de gjør, sier hun.

- Det gamle fungerer

Ved Ressun Lukio preger stolthet og glede stemningen. Men etter den stilfulle starten på dagen, blir feiringen gradvis mer lik en norsk russefest. Finsk politi meldte dagen etter at minst 200 måtte tas hånd om rundt i landet.

Studentfesten er en heftig avslutning av skoleåret og innledning av nesten tre måneders sommerferie. En gammel tradisjon som mye annet i finsk skole.

- I bunn og grunn er skolesystemet slik det var på 70-tallet. Det gamle fungerer, sier Heidi Krzywacki.

Lærerstudentene på Universitetsbiblioteket er enige, men tror ikke det vil vare.

- Den nye generasjonen vil nok endre på en del. For eksempel vil det bli mer bruk av teknologi og data i klasse­rommet. Vi er et høyteknologiland. Og da er det litt rart at nesten all under­visning skjer ved hjelp av tavle og bøker, sier Iris Vainio og Iina Salmela.