24. mai i år gikk fransk-algeriske Mehdi Nemmouche (29) inn på det jødiske museet i Brussel, væpnet med en Kalasjnikov og en revolver. Da han forsvant fra stedet kort tid etter, lå tre mennesker igjen døde. En fjerde døde av skadene.

Da Nemmouche ble tatt i Frankrike uken etter, fant politiet automatgeværet pakket inn i et flagg med symbolet til den ekstreme syrisk-irakiske opprørsgruppen ISIL — Den islamske staten i Irak og Levanten.

Nemmouche er en av flere tusen europeere som har meldt seg som frivillige i kampen mot den syriske presidenten Bashar al-Assad. 29-åringen hadde oppholdt seg i Syria i over et år, ifølge fransk påtalemakt.

Det har også mange nordmenn. De fleste har sluttet seg til nettopp ISIL, som av FN er listet som en terrororganisasjon. Noen skal også ha blitt drept i kampene.

-  Cirka 40-50 med norsk opprinnelse skal være i Syria nå. I tillegg har rundt 20 kommet tilbake til Norge. Bekymringen er at kamperfaringen kan gjøre enkelte mer motivert for å utføre terror her i Norge, sier terrorforsker og førsteamanuensis Brynjar Lia ved Universitetet i Oslo. Blant dem som har reist finnes flere norske konvertitter. Tre av krigerne ble arrestert da de kom hjem til Norge i mai, mistenkt for å ha planlagt eller deltatt i terrorhandlinger med ISIL. De sitter fortsatt fengslet.

«Tidsavgrenset trussel»

Reisevirksomheten har i lang tid bekymret europeiske terrorjegere dypt. I går fikk trusselen alarmen til å gå i hele Norge. Politi med våpen ble utplassert både ved grenseoverganger, flyplasser og togstasjoner. På Haakonsvern sto væpnede vakter i porten.

KRIGSREISER: Den norsk-irakiske islamisten Omar A. Mohammad er en av mange nordmenn som har reist utenlands for å kjempe. FAKSIMILE: YOUTUBE
ALVOR: Justisminister Anders Anundsen, PST-sjef Benedicte Bjørnland og fung. politidir. Vidar Refvik informerte i går om en ny trussel mot Norge.
HÅVARD BJELLAND

PST sier at de ikke vet hvem som står bak, og heller ikke hvor eller hvordan en terrorhandling eventuelt vil bli gjennomført. Men: De anser trusselen som troverdig, og kan ikke utelukke at personene bak trusselen allerede er i Norge.

- Det er snakk om personer som har deltatt i kamphandlinger i Syria. Det er en tidsavgrenset trussel. Om det er snakk om fem dager eller ti dager er uklart for oss, sa PST-sjef Benedicte Bjørnland.

ISIL, som nå bare kaller seg Den islamske staten, hadde tidligere bånd til al Qaida, og følger en ekstrem islamistisk ideologi. Metodene de har tatt i bruk er brutale, med selvmordsbomber, offentlige henrettelser og amputasjoner.

- ISIL synes å ha vært mest opptatt av de lokale forholdene i det siste, men har samtidig sagt at de vil slå til i utlandet dersom USA eller andre blander seg inn i Irak eller Syria, sier terrorforsker Lia.

En annen opprørsgruppe i Syria, Nusra-fronten, er fortsatt knyttet til al Qaida.

En av deres frivillige krigere ble tidligere i år arrestert på den franske Rivieraen. I leiligheten hans i Cannes fant politiet nesten ett kilo av det høyeksplosive sprengstoffet TATP. Han hadde slåss i 18 måneder i Syria, før han returnerte til Frankrike. På nettet hadde han diskutert «å straffe» Frankrike.

Advart i flere år

Trusselen fra ekstreme, islamistiske miljøer er langt fra ny. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har siden 2011 trukket frem dette som den største utfordringen for sikkerheten i Norge.

Etterretningstjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og PST leverte i 2013 en samlet trusselvurdering. Her pekte de på at et ekstremt, islamistisk miljø i Norge utgjør kjernen i terrortrusselen. Dette er unge menn, oppvokst i Norge, som aktivt driver med å «radikalisere, rekruttere, spre voldelig propaganda samt samle inn penger».

Usikkerheten rundt deres handlingsmønstre forsterkes ved at de stadig tiltrekker seg nye aktører som er vanskelige å avdekke. Disse kan forbli ukjente frem til en eventuell terrorhandling, ifølge vurderingen.

Nettverk i Norge

Spesielt reisevirksomheten skaper uro, heter det. «De som reiser kan få økt vilje og evne til å gjennomføre terrorhandlinger på norsk jord, eller mot norske interesser i utlandet».

Også fra Hordaland har frivillige reist for å delta i kampen i Syria.

- Vi har indikasjoner på at enkelte kan ha reist til Syria flere ganger, sa PSTs leder i Hordaland, Øyvind Tenold, til BT i mars.

I PSTs trusselvurdering for 2014 ble «politisk motivert vold, da i form av ekstrem islamisme» igjen trukket frem som en av de alvorligste utfordringene for sikkerheten i Norge.

Helge Lurås, leder av Senter for internasjonal og strategisk analyse (SISA), påpeker at Syria-farerne også har et nettverk her hjemme som kan være farlig.

-  Det kan være en bevisst strategi fra terroristene å koble seg opp mot sympatisører i Norge som ikke har vært i Syria, og som ikke er så utsatt for overvåking her hjemme. Disse kan ha en viktig støttefunksjon ved at de oppholder seg i Norge og kan hjelpe til med forberedelser. Det er en åpenbar fordel ikke å være på radaren til e-tjenestene, sier Lurås.

Også fra Hordaland

Flere av dem som har reist ut, har tidligere uttrykt ønske om å ramme mål i Norge, ifølge PSTs trusselvurderinger. Spesielt en gruppe på Østlandet blir trukket frem. PST skriver at de kjenner til «40-50 personer med tilknytning til Østlandsmiljøet som har reist til Syria».

I 2014 forventet PST at enda flere vil forsøke å reise sørover.

Førsteamanuensis Brynjar Lia tror politiet når de sier at de ikke har detaljert kunnskap om trusselen.

- Dersom informasjonen hadde vært veldig konkret, ville myndighetene neppe gått ut slik. Da kunne de i det stille satt inn tiltak mot personene eller stedene trusselen handlet om. Men med væpnet politi på veier, flyplasser og jernbanestasjoner landet over måtte de nesten forklare hva som skjer, sier Lia.

NETT_fremmedkrigereland_syria.jpg