Universitetsstyret markerte semesterslutt med presentasjon av egen husvin denne dagen. Rommetveit hadde rollen som toastmaster da vinen Marqes de Caro ble introdusert med universitetets egen etikett.

Han spøkte og smakte, men visste trolig allerede da at han var ferdig som direktør. 17 år og en hel epoke som sjef på Høyden var over.

Siden Sigmund Grønmo ble valgt til rektor året før hadde de to utkjempet en nokså rå maktkamp i det stille. Under styremøte tidligere på dagen ønsket rektor Grønmo, som også ledet styret, å diskutere samarbeidsproblemene mellom rektor og direktør med de øvrige styremedlemmene. I dette møtet fikk han fortalt sin versjon, uten at Rommetveit var til stede og fikk samme sjanse. Resten av styret ble på mange måter tatt på sengen i en partskonflikt. Deres handlingsrom ble dermed begrenset.

Ble orientert på Voss

Etter styremøtet ble Rommetveit orientert av Grønmo om samtalen han hadde hatt med styret. Det er dermed grunn til å tro at direktøren skjønte at løpet var kjørt da han gikk for å lansere vin i bakgården på spisestedet På Høyden.

Etter styremøtet satte man ned et lite utvalg som skulle megle mellom de to. Senere kom den mer formelle rollekomiteen, som Grønmo selv ledet. Komiteen konkluderte med å utvide rektors makt og handlingsrom på bekostning av direktøren. Rommetveits arvtaker, Kari Tove Elvebakken, var den første som fikk oppleve en vingeklippet direktørrolle.

Resten av universitetsledelsen ble først orientert om Rommetveits avgang under den årlige ledersamlingen på Voss tidlig på høsten i 2006.

Signerte hemmelig avtale

Grønmo startet dette møtet med å orientere om at det ble ført forhandlinger mellom han og direktøren som gjaldt deres samarbeidsproblemer.

Under samlingen på Voss skaffet både Rommetveit og Grønmo seg advokater. Korte og intense forhandlinger ble ført. Til slutt lå en hemmelig avtale på bordet. Den fortalte at Rommetveit skulle over i en annen jobb og hvilke betingelser som knyttet seg til denne jobben.

Etter lunsj siste dag på Voss, like før alle skulle dra hjem, innkalte Grønmo til en felles orientering. Her fikk den øvrige ledelsen vite at en avtale var signert og at Rommetveit ønsket å slutte som direktør.

Da hadde Kåre Rommetveit allerede forlatt Voss. Han skulle nå ha ansvaret for forvaltningen av universitetets mange fond og legater. Svært få universiteter har så mye penger på ulike kistebunner som Universitetet i Bergen.

Hvorvidt det representerer et problem at Rommetveit har ansvar for disse pengene, er et spørsmål Grønmo ikke ønsker å kommentere.

Kåre Rommetveit vil for sin del ikke si noe om sin avgang eller om forhold knyttet til ledelsen av universitetet.

SKÅL MED BISMAK: Daværende universitetsdirektør Kåre Rommetveit (til h.) markerte semesterslutt i juni 2006 for universitetsstyret, samt flere dekaner og avdelingsdirektører. Det skjedde like etter at styret var blitt orientert av rektor og styreleder Sigmund Grønmo om hans samarbeidsproblemer med Rommetveit. Da var løpet kjørt for den mektige direktøren.
PÅ HØYDEN