Bergen rundet 250.000 innbyggere. I den anledning har bt.no, med god hjelp fra formann Egil Ertresvaag i Bergen historiske forening, gjort et dypdykk i arkivene.


Bergen runder 50.000 innbyggere på slutten av 1880-tallet. Perioden «da Bergen ble storby», skal vi tro formann i Bergen historiske forening , Egil Ertresvaag.

— Fra 1875 til 1890 øker folketallet fra drøye 34.000 til nesten 54.000. Trolig har Bergen aldri opplevd en så ekspansiv periode, forteller historikeren.

Se bildeserie fra 1880-tallets Bergen!

Frem til 1850 bevarer byen sitt middelalderpreg - som en by av trehus, tett rundt Vågen. Ifølge Ertresvaag ville en bergenser fra 1200-tallet trolig kjent seg godt igjen i sentrum 600 år senere.

Det er før biler, busser, trikker og opphetede diskusjoner om bybane. Man snakker nok mye om bergensværet, men lite om menneskeskapte klimaendringer.

Men i tiårene som følger, skjer det mye og fort.

Fra 1850 må trehusene vike for forretningsgårder og kontorblokker. Vannforsyning og elektrisitet sørger for at byen blir renere og lysere. Reguleringsplaner og arkitekter skaper rette, brede gater og praktbygg i ulike i stilarter.

(Saken fortsetter under bildet.)

Før 1850 fantes det ikke gatenavn eller husnummer. Turister tidlig på 1800-tallet beskrev Bergen som en «trivelig vrimlende maurtue som luktet ille og var umulig å finne frem i». Dette er «Carta over Bergen» fra 1768.

1. januar 1876 får Bergen sin første byutvidelse: Sandviken, Kalfaret, Nygård og Møhlenpris innlemmes i byen, som til nå har vært konsentrert rundt Vågen.

Fisketorget i 1880-årene. FOTO: ARKIV

— Næringslivet vokser, skipsfarten bytter fra seil til damp og industrien kommer for fullt - i Bergen som i resten av landet og verden, sier Ertresvaag.

Arbeiderklassestrøk og «Beffen»

Med utvidelsen får Bergen sine første arbeiderklassestrøk på Nedre Nygård, i Sandviken og Fjellsiden. Det er stor forskjell på fattig og rik.

— Og så, i 1880-årene, begynner den store moderniseringen av Bergen sentrum. Man begynner å snakke om transport. Vi får trikken. «Beffen» dukker opp på 1890-tallet - for øvrig til store protester fra byens rundt 50 «fløttmenn», sier Ertresvaag.

(Saken fortsetter under bildet)

I 1852 etablerte kommunen en gatenavnkommisjon. Da den leverte sin innstilling fem år senere, fikk mange av dagens kjente gater sine navn. Kartet er fra 1864.

Byggingen fortsetter frem til 1. verdenskrig. Så kommer bybrannen fra 15. til 16. januar 1916. Med unntak av husene på Rådstuplassen blir alle bygningene i Bergen sentrum ødelagt. 380 bygninger går tapt og 2700 mennesker blir hjemløse.

Brannen redder Bryggen

— Det er ingen stor brann i byens historie, men den får svært stor betydning: Det Bergen som reiser seg i mellomkrigstiden er en helt ny by. Torgallmenningen er det beste eksempelet. Den blir gjort til byens utstillingsvindu og møteplass, forteller Ertresvaag.

Brannen redder blant annet Bryggen. Gjenoppbyggingen tar nemlig alle byens byggeressurser, og arbeidet med å erstatte trehus med murgårder må ta en pause.

— Planene om å rive Bryggen blir endelig skrinlagt først i 1960-årene, sier Ertresvaag.Etter første verdenskrig vokser sentrum lite, for boligbyggingen skjer utenfor bygrensene. De rike, med Christian Michelsen i spissen, flytter til Fana.

Der er nemlig skattenivået lavere.

— Det gikk så langt som at ordføreren i Fana på et tidspunkt oppgitt utbrøt: «Vi invaderes av fremmede elementer!»

Etter hvert, på slutten av 1930-tallet, runder Bergen omsider det magiske tallet - 100.000 innbyggere. På denne tiden holder arbeidet etter brannen fortsatt på. Boligbyggingen skjer først og fremst i Årstad, særlig rundt Brann stadion. Depresjonen har ført til arbeidsløshet og trange tider.

Se bildeserie fra 1930-tallets Bergen!

Samtidig har folk fått mer fritid på grunn av åttetimersdagen fra 1919, og hyttebygging blir populært.

— Det blir rene manien å bygge seg en liten hytte i Åsane eller Bergen vest. Så det er ingen ensidig krisetid, understreker historikeren.

De første trolleybussene dukker på 30-tallet. Men Osbanen, som gikk fra Nesttun til Os, forsvinner i 1935 - til manges fortvilelse.

Etter annen verdenskrig har Bergen et kolossalt behov for landområder. Landås blir den første drabantbyen, og byen innleder grenseforhandlinger med omegnskommunene, som etter hvert fører til at Fyllingsdalen kjøpes fra Fana til Bergen kommune i 1955. Trønderne parkeres

På 60- og 70-tallet stagnerer veksten innenfor bygrensen. Bedre veinett - især med Puddefjordsbroen (1956), Eidsvågtunnelen (1956), Ulrikentunnelen (1964) og Løvstakktunnelen (1968) - gjør at folk kan bosette seg utenfor byen.

Se bildeserie fra 1970-tallets Bergen!

— Det har også sammenheng med at sentrum endrer seg, og blir stedet for kultur, underholdning og skjenkesteder. Bilkøene begynner å dukke opp som fenomen på denne tiden. Jeg bodde selv i Åsane, og kunne bruke en time til sentrum, sier Ertresvaag.

På 60- og 70-tallet er også Bergen i ferd med å bli tatt igjen av først og fremst Trondheim, men også Stavanger.

1. mai i 1970-årene. FOTO: ARKIV

— Og det kunne man ikke ha noe av, forteller Ertresvaag.

Det er da Audun Hetland i en tegning lar ordfører Harry Hansen si: «Bergensere! Ligg dokker sammen og gjør nåkke!» Etter hvert blir det en myte at ordføreren faktisk sa det.

Det ender uansett med at Bergen «ligger seg sammen» med Fana, Laksevåg, Arna og Åsane i den store byutvidelsen i 1972. Den kraftige befolkningsveksten utenfor bygrensen øker behovet for en enhetlig planlegging for området - med tanke på transport, boliger, industri etc.

Bergen bykser med ett fra noe over 110.000 innbyggere til over 200.000 - og Trondheim og Stavanger er for lengst parkert.

Ertresvaag tror det samme vil skje igjen.

— I våre dager skjer den viktigste utviklingen i Bergen igjen utenfor bygrensene - for eksempel i Fjell og Askøy kommune. Du trenger ikke være mye til spåmann for å tro at vi om litt vil få en ny politisk debatt om grensene, som trolig vil føre til at flere omegnskommuner blir en del av Bergen, sier Ertresvaag.

Og historikerens stalltips? Askøy, Lindås, Meland, Fjell - og kanskje Os.

Tiden får vise.

De to kartene er hentet fra Universitetsbiblioteket i Bergen, som har digitalisert en rekke gamle kart fra bergensområdet. Du finner større versjoner her.

Tror du Ertresvaag har rett i sin spådom? Bruk kommentarfeltet nederst!

FØR OG NÅ: Utsikt fra Nordnes. Til venstre i 1970-årene og til høyre rundt årtusenskiftet. FOTO: KNUT STRAND