Grunnen er selvsagt at det er så praktisk å sitte hjemme foran PC-en og finne opplysninger fra kirkebøker og folketellinger, men også det unike søkeverktøyet som gjør letearbeidet raskt og enkelt.

I tillegg har andre allerede tatt arbeidet med å tolke den gamle, uvante håndskriften. Vanligvis er det dette som skremmer folk fra å begynne med slektsgranskning. Det eneste kravet er at du spanderer noe tid på å lære deg å bruke verktøyet.

— En PC tilknyttet nettet er alt nybegynneren trenger for å komme i gang, forteller statsarkivar Yngve Nedrebø ved Statsarkivet, og legger til at mange i USA bruker dette gratistilbudet.

Digitalarkivet er et samarbeidsprosjekt mellom Arkivverket, Statsarkivet i Bergen og Historisk institutt, UiB. Selv om svært mye informasjon ligger på nettet, finner du likevel ikke alle opplysninger der. Noe må du til Statsarkivet for å finne. Hver dag besøker ca. 20 personer lesesalen på Årstad. Disse leter ofte etter utfyllende opplysninger.

Ildsjeler jobber gratis

I lokalene til Statsarkivet ligger lagret ca. 140 millioner sider med arkivmateriale fra Hordaland og Sogn og Fjordane. Opplysningene slektsgranskerne vanligvis leter etter befinner seg på bare 2-3 prosent av denne ufattelige mengden dokumenter. Disse blir prioritert, først mikrofilmet eller papirkopiert. Etter hvert blir de skrevet av og gjort tilgjengelig.

— En del entusiaster hos oss jobber gratis for å få fortgang i arbeidet. I tillegg har vi ca. 100 frivillige i DIS-Hordaland (databehandling i Slektsforskning), forteller Yngve Nedrebø.

— De siste jobber stort sett med dokumenter fra tiden etter 1875, mens våre folk tar for seg eldre materiale. Det er mest naturlig siden de har mer erfaring i å tolke den gamle håndskriften, legger han til.

Store mengder blir digitalisert

Dette arbeidet pågår kontinuerlig, og hver måned blir ca. 30 nye filer gjort tilgjengelig på nettet. Men arbeidet tar tid, det er så ufattelig mange dokumentsider som skal tolkes og gjøres søkbare. Yngve Nedrebø regner med at de neste ti årene går med før de mest aktuelle dokumentene ligger på nettet.

Å skrive av en kirkebok på 500 sider tar ca. tre måneder med normalarbeidstid. Da sier det seg selv at det tar tid å få den store mengden arkivmateriale digitalisert. En rask og midlertidig løsning er derfor å mikrofilme bøkene og legge disse ut på nettet, så kan publikum selv lete og tolke. Ulempen er at søkeverktøyet mangler.

SAMARBEID. Renathe Wågenes fra DIS-Hordaland får hjelp av statsarkivar Yngve Nedrebø med å tolke en gammel kirkebok.
FOTO: ØYVIND ASK