Silkesløyfer i fem forskjellige farger ligger sirlig sortert i esker. Grønne sløyfer er til dem som stammer fra Lilly, de røde er til Olgas slekt, sølvfarget bånd er til dem etter Sølva, blå etter Margit, og gule etter Ulrik Ferdinan. Det var de fem barna til Ole og Anna Olsen.

De igjen fikk barn, så kom det barnebarn og oldebarn, og de 115 voksne og 40 barna som ankommer den private festen i Birkeland menighetshus på Nesttun, forsyner seg av sløyfer, alt etter hvilken grein av slektstreet de tilhører. Det vrimler i farger, men de røde er i flertall.

— Olga, hun fikk så mange barn, åtte som levde opp, forteller Kristi Hjellestad Strømme (63). Hun er barnebarnet til Olga, oldebarnet til Ole og Anna, og selv har hun med seg døtre og barnebarn, altså tipptippoldebarn etter Anna og Ole. De igjen møter sine kusiner, fettere, tremenninger, firmenninger og femmenninger i alskens kombinasjoner.

— Men vi holder styr på hvem alle er, om vi ikke husker navnene på alle, sier Kristi og smiler.

Iherdige kusiner

Ni kusiner startet kusineklubben «Oleanna» i 1949. Kristi husker godt hvordan det var da moren hadde klubben hjemme. Damene kom med godteposer, og om kvelden lå hun i sengen og hørte de lo og lo. Disse ni iherdige kusinene fikk ideen om å lage julefest for å holde familien samlet.

— De var fulle av initiativ. Takket være dem er vi her i dag. Før var dette med juletrefesten noe mødrene våre kavet med, nå ser jeg hvor unikt det er. Vi har et nettverk som ikke er sant, sier Kristi. Oleanna-klubben teller i dag 17 kusiner og tremenninger. I 2004 ble de kåret til Årets dameklubb i Bergen. De møtes hver måned på rundgang hos hverandre, og høydepunktet er nettopp juletrefesten som de steller i stand.

— Vi er født inn i dette, og synes det er rart å høre om andre som knapt kjenner søskenbarna sine. Vi har jo kjent tremenningene våre siden vi var små, sier en av de andre «Oleannaene», Dora Bjarkøy og legger til: - I glede og sorg har vi hverandre. Men det blir mange å være glade i og tøft når noen faller fra.

Bløtkakeprosesjon

Oppslutningen om julefesten i år er bra, selv om en del tenåringsbarn ikke har møtt opp. Pølsemenyen og programmet med åresalg, juletregang, bløtkakeprosesjon og julenisse er det samme som det alltid har vært, og en del av dem over konfirmasjonsalder synes det er like greit å holde seg unna til de selv har fått barn.

Men her er flere enn nok, og nå knytter tipptippoldebarn og oldebarn, kusiner og fettere, tremenninger og firmenninger kjærlighets bånd rundt julegranen og de lover å elske hverandre, mens familiens eget hornorkester spiller. Hvis man ser nøye på dem som går rundt treet, kan man også se at en del av kvinnene bærer det samme gullsmykket, mens flere av mennene har samme slipsnålen.

— Det er designet i slektsvåpenet til stamfaren vår, Johan Nicolai Møllerop, født i 1636, forteller Tom-Stian Karlsen, som stammer fra den røde grein.

De tre eldste på festen, kusinene Valborg Hordnes, Gerd Andersen og Berit Henriksen står arm i arm midt på gulvet. Alle de andre ser mot dem når de stemmer i «Deilig er jorden». Noen tårer renner under andrenverset av sangen, når de synger om tider som skal komme, om tider som skal henrulle, om slekt som skal følge slekters gang.

— Det er trist med dem vi har mistet det siste året, hvisker Kristi Hjellestad Strømme. Hun tørker noen tårer og legger til: - Men Ole og Anna ville ha frydet seg om de så oss her!

MANGE GENERASJONER: Tenk - en svær juletrefest der alle er i slekt! Rundt julegranen går barnebarn, oldebarn, tippoldebarn og til og med tipptippoldebarn etter Ole og Anna Olsen. F.v: Eldrid Strømme Hopland, Kristi Hjellestad Strømme og Eirin Hopland.
Paul Sigve Amundsen
PROSESJONEN: Dora Bjarkøy med rødfarget sløyfe leder an i den årlige bløtkakeprosesjonen. Syv deilige kaker med lys bæres inn til trampeklapp fra salen.
BÅND TIL ALLE: Hvem har fått sølvfarget bånd etter Sølva? Vi! jubler Silje Mortensen (ikke inngiftet i slekten ennå), Ida Gjertsen, som er tipptippoldebarnet til Anna og Ole, Vidar Gjertsen, hans kusine Cecilie Helgesen og Audun Storli.
SPENNENDE: Emma Aarbakke (4) er henrykt over å få gave fra nissen. Tenk, det var en damenisse!