• Frem til 60-tallet kom du i fengsel for å danse capoeira i Brasil. I dag brukes kampdansen for å få ungdom ut av kriminalitet.

Det forteller Dino, eller Edson Veloso Silva Junior, som han heter utenfor capoeiraringen.

Til daglig jobber 26-åringen som capoeiratrener på Gregory Smiths ungdomssener «Kolibriredet» i São Paulo. Nå er han i Norge for fjerde gang, for å trene den bergenske capoeiragruppen.

— I Brasil bruker vi capoeira i sosialarbeid. Sporten viser at det er regler og normer for alt, og lærer ungdommene respekt og disiplin, sier Dino.

— En capoeirista må sove godt, spise riktig, og bør verken drikke eller røyke. På den måten holder capoeira ungdommene unna gjenger og narkotika, forklarer han.

Dino forteller om ungdommer med rusproblemer som velger bort narkotika til fordel for capoeira.

— Det må da finnes ungdommer med problemer her i Bergen også. Jeg mener at sporten kan brukes på samme måte her, sier han.

500 år gammel slavedans

Capoeira henger tett sammen med Brasils historie, som går 500 år tilbake i tid.

Det begynte som de afrikanske slavenes dans, i et Brasil der dyr ble behandlet bedre enn slaver.

— I begynnelsen var capoeira veldig politisk, og mest for svarte og fattige. Nå danser folk fra alle sosiale lag, sier Dino.

Brasil er det landet i verden, ved siden av Sør-Afrika, med størst sosiale forskjeller.

— I ringen stiller ungene fra slummen på lik linje med ungene fra rikmannsstrøket.

Verdenssport

Utover 80-tallet spredte capoeira seg over hele verden. I dag finnes det capoeiragrupper i Israel, Irak, USA - og Bergen.

— Verden ser på Brasil som et voldelig land med store økonomiske problemer. Med capoeira viser vi at vi har noe mer å by på, sier Dino.

I én måned har han lært bort capoeira til bergensere, selv om han verken snakker norsk eller engelsk.

— Capoeira er et språk i seg selv. I ringen stiller du spørsmål og får svar, du gråter og ler. Den største gleden for en capoeirista er å komme inn i ringen og fortelle sin livshistorie, sier han.