De har opplevd noe av det verste foreldre kan oppleve. Å få hjem sine sønner kvestet; av brutale bøller uten kontroll over sin egen aggressivitet.

Vi andre kan bare forestille oss hvordan det føles. De har kjent det på kroppen. To av dem for kort tid siden, den tredje for over ti år siden.

Paret ønsker å være anonym. De er redd for at noe skal skje med sønnen deres dersom de står frem.

— Vi har ikke fått noen direkte trusler, men jeg er redd dem likevel. Min sønn kan jo treffe på dem. Og han som ble dømt er vist fortsatt dørvakt, sier moren.

- Hardt spark i hodet

Her er historiene til to fedre og en mor:

Jan Blahas sønn var på restaurant da dette skjedde.

— Han ble oppmerksom på en krangel mellom en mann og en kvinne ved nabobordet. Plutselig slo mannen henne. Da reiste min sønn seg og snakket til ham. Resultatet var at han fikk et hardt spark i hodet og gikk rett i gulvet. Mannen løp ut av restauranten. En kamerat av min sønn løp etter, men dørvaktene stoppet ham. Senere fant jeg ut hvorfor. Han var også dørvakt. På frivakt, sier Blaha.

Hans sønn havnet på Haukeland sykehus. Der konstaterte de at kinnbenet var knust og nesebenet ødelagt. Blaha forteller at han måtte opereres og deretter lå tre uker på sykehus.

— Legene sa at nesebenet bare var millimeter fra å gå inn i hjernen. Senere har han måttet ta flere operasjoner som følge av sparket.

Blaha forteller at sønnen også hadde psykiske ettervirkninger av det som skjedde for over ti år siden. Ubevisst angst og tidvis plaget av undertrykt, frustrert aggresjon.

Torde ikke anmelde

Blahas sønn anmeldte aldri den brutale nedsparkingen. Han torde rett og slett ikke. En kamerat hadde nemlig blitt skamslått etter å ha anmeldt en dørvakt tidligere.

— Han sa at dersom han hadde anmeldt dørvakten, så kunne han bare reist fra Bergen. Og han kunne aldri gått på byen mer.

— Noen dager senere gikk jeg til vaktsjefen på restauranten. Han sa han verken hadde sett noe eller visste noe. Heller ikke kommunen ville gjøre noe siden det ikke forelå anmeldelse.

Blaha understreker at sønnen er ferdig med saken. Han har lagt den bak seg. Men det har ikke Jan Blaha. Foreldre blir ikke ferdig med slike ting så lett.

Anmeldte dørvakten

Det andre parets sønn var i tenårene da det skjedde. Dørvakten var ikke i aktiv dørvakttjeneste da han mishandlet gutten. Denne sønnen var «heldigere», skadene var mindre alvorlige enn hos Blahas sønn. Men han må nok slite med et arr i ansiktet resten av livet. Han har også engstet seg for å oppholde seg i sentrum etter det som skjedde.

Av hensyn til sønnen bringer vi ikke for mange detaljer fra saken.

— Vi var på hytten da vi fikk meldingen om at han var på Legevakten. Vi fikk sjokk, vi visste heller ikke hvor mye skadet han var. Vi anbefalte ham å anmelde det. Han gikk rett fra Legevakten til politiet, forteller de.

— I dagene etter var vi redde. Hva skjer? Får dette følger? Det gikk ikke mange dagene før sønnen vår fikk anmodninger via andre om at han burde trekke anmeldelsen. Ikke direkte trusler, men... Han skulle også få erstattet det som ble ødelagt.

- Trekk anmeldelsen

En måned eller to før rettssaken fikk plutselig foreldrene de samme type anmodningene fra forskjellige bekjente.

— En fortalte at han visste hva disse menneskene var i stand til å gjøre. Han anbefalte oss å trekke anmeldelsen. Ba oss tenke på vår sønn, sier faren.

Men familien sto på sitt, de ville ikke at voldsmannen skulle slippe unna.

Rettssaken ble en skremmende opplevelse for faren, som fulgte den fra salen.

— Jeg holdt på å få sjokk. Måten dørvakten sin advokat kryssforhørte sønnen min på var svært provoserende. Han forsøkte å forvirre ham, prøvde å få ham til å innrømme at han hadde provosert, at han hadde vært truende. Det til tross for at min sønn er spinkel.

Faren ble opprørt, men også imponert over hvordan den unge sønnen hans taklet spørsmålene og insinuasjonene.

— Dørvakten truet med å drepe ham. Advokaten bagatelliserte alt sammen og konkluderte med at det var et skoleeksempel på selvforsvar!

Den voldelige dørvakten ble likevel dømt til fengsel.

Ikke imponert over politiet

— Enkelte advokater opptrer jo omtrent som de ikke har moral i det hele tatt, sier Blaha.

— Hva tenker dere om de som gjør slike ting?

— Tenk hvis alle skulle reagere slik hvis de følte seg provosert - hvordan hadde samfunnet vært da? sier moren.

— Så mye aggresjon som en del av disse menneskene har så er det helt utrolig at de får være dørvakter. De er jo med på å skape vold, når de egentlig skal dempe den, sier faren.

— Hvis arbeidsgiverne ikke greier å sile ut så aggressive folk, så burde de ikke få lov til å drive videre, sier Jan Blaha.

— Noen må engasjere seg i dette. Vi kan ikke tillate at dette fortsetter.

— Hva synes dere om politiets arbeid?

— Jeg er ikke imponert. Man kan ikke stole på at rettsstaten gir deg den beskyttelse og rettssikkerhet man bør ha, sier Blaha.

— Det virker på meg som om de tar lett på dette, sier faren.

— Det bør også stilles spørsmål ved hvorfor seriøse restauranter bruker vaktselskap som har voldsdømte dørvakter, sier moren.

Begge dørvaktene som er omtalt her skal ha tilknytning til Bergen Vaktvesen.

Har du opplevd noe liknende? Kontakt BT! Ring 05500 (tipstelefonen) eller send en e-post til nyhet@bt.no.

SØNNEN TRE UKER PÅ SYKEHUS: Jan Blahas (i midten) sønn ble hard skadd av den brutale dørvakten. Her er Blaha sammen med foreldrene til en ung mann som også ble skamfert av en dørvakt.
Foto: Arne Nilsen