En bergenser ligger bevisstløs i et fremmed bur.

Mens 600 publikummere jubler for den lokale råtassen Johnny Bilton, får økonomistudenten Edvin Eldholm medisinsk hjelp. Han fikk nettopp et spark i hodet så han falt, fulgt av to tette slag mens han lå nede. I Mixed Martial Arts stoppes ikke kampen bare fordi noen går i bakken.

Det koker i VIP-avdelingen på Stadium of Light, Sunderlands store fotballstadion. Gladiator møter gladiator i et åttekantet bur. De slår hardt, med tynne hansker, og sparker enda hardere. Som oftest går hardhausene i bakken og begynner å bryte, helt til den ene klarer å klemme livsgnisten ut av motstanderen. Denne gangen ble det knockout.

Seierherren Bilton skriker av glede, mens bergenserne samler seg rundt sin falne kamerat. Kampen om europamesterskapet er ikke så viktig nå.

Etter noen lange sekunder åpner Eldholm øynene igjen. I garderoben får han tilsyn av ambulansefolk. 22-åringen har fått grundig bank, men er bestemt: Dette blir ikke hans siste tørn i buret.

Vondt i vente

Dagen før: På Flesland står fire bergensere som må til England for å konkurrere. Erik Unneland, Stig Svartsund, Torbjørn Madsen og Edvin Eldholm. En bibelskoleelev, en dataprogrammerer, en psykologistudent og en vordende økonom.

Vanlige gutter, de kunne like gjerne vært en tennistropp. Dette er imidlertid landslaget i Mixed Martial Arts (MMA), en kampsport som ikke er tillatt i Norge. De slåss alltid på bortebane, akkurat som norske proffboksere. Og den som er på bortebane, vinner ikke på poeng.

INNVEIING: Til vanlig går Erik Unneland på bibelskole i Kristiansand. Her står han strippet til skinnet for innveiing foran en kamp i Mixed Martial Art.
ØRJAN DEISZ

— Det var noe av det første vi fikk lære. Vi må avslutte kampene, sier Torbjørn Madsen (23). Han tror kampene betyr mer for de norske enn de andre.

— Vi går så få kamper. De andre kan kjempe igjen om fire uker. Det kan ikke vi, sier han.

Nå er guttene på vei til landskamp. Norge møter England i det europeiske lagmesterskapet, som knapt noen hadde hørt om før bergenserne ble med.

— Vi har gjort MMA til en lagsport. Det er ikke så vanlig. De fleste steder blir det fort gnisninger mellom fightere. Vi har klart å bygge opp en god lagånd. Det er jeg stolt av, sier treneren deres, Mathew Turner.

Guttene vet at de har vondt i vente, men først må de slåss mot appetitten. Det er innveiing dagen før kamp. All mat og væske er bannlyst det siste døgnet før de skal på vekten. Rett før flyet lander i Edinburgh gir Madsen etter.

— Jeg måtte ha en Ibux nå, så jeg holder ut de siste timene, sier han.

Vel fremme i industribyen Sunderland, sør for Newcastle, er det rett på veiing. Så kaster guttene seg over mat og drikke for å fylle opp alle mulige energilagre. De siste tre månedene har alt handlet om å være maksimalt rustet til denne dagen.

Kampvillig bibelskoleelev

Lørdag, kampdag. Før MMA-gallaen begynner, er speaker Phil Seymour nede i garderoben for å få oversikt over uttalen av de norske navnene. Han lurer på om de har kallenavn. Bare én av bergenserne svarer.

— Erik «The Rainbow» Unneland, presenterer den 20-årige bibelskoleeleven seg.

FU3D2486.jpg
ØRJAN DEISZ
FU3D2655.jpg
ØRJAN DEISZ
FU3D2823.jpg
ØRJAN DEISZ

— Er du sikker på det? Britene kaller seg ting som «The Bad Guy», «The Salsa Kid» og «The Beast». Regnbuen? Virkelig?

Unneland gliser:

— Du kan ikke fange regnbuen.

Så vinner han også sin kamp, i annen runde. Unneland får motstander Rob Caushs arm i lås, hvis han tar mer i kan den brekke. Bibelstudenten kikker mot dommeren - skal, skal ikke ...

Dommeren stopper kampen. Etterpå blir Regnbuen kåret til stevnets beste fighter.

— Dommerne så at du kunne brukket armen hans. De setter pris på god sportsånd, sier trener Turner.

Adrenalinkick

Den britiske treneren har vært med på dette mange ganger. Mellom kampene er hans viktigste jobb å lette på stemningen.

— Gutter, jeg tror vi kommer til å være underlegne i tatoveringsmengde!

Han har rett. Stig Svartsunds motstander Gareth Jackson er så full i tatoveringer at det er umulig å se om han har fått sol på kroppen i det siste.

Engelskmannen går ut som en bjørn, men faller som en skinnfell. Svartsund får inn en «anaconda choke» og engelskmannen må gi seg. Svartsund, som ifølge speakeren er «kjent i hele Europa som The Stig», hopper nesten ut av buret av glede.

— Det var ikke meningen. Men jeg var så full av adrenalin og begeistring at det bare skjedde, sier Svartsund.

— Det var en manøver jeg har øvet på. Når det sitter i en kamp, blir det ekstra herlig. Jeg visste hva jeg måtte gjøre da jeg fikk sjansen, og jeg overrasket ham, sier Svartsund.

Etter kampen får dataprogrammereren en svett klem fra motstanderen.

— Han sa det hadde vært en veldig bra fight!

Kort prosess i tittelmatch

Nå leder Norge 2–0 over hjemmelaget og det er Torbjørn Madsens tur i buret. Han gjør kort prosess mot Jonny McGee, som er kommet inn som reserve for en skadet lagkamerat. Europamestertittelen er sikret, men for Madsen blir kampen nærmest et antiklimaks.

— Det var et skår i gleden at motstanderen ble endret så sent. Jeg merket hele tiden at jeg var fysisk overlegen. Jeg skulle gjerne ha gått mot en som hadde mer å by på, sier Madsen.

SIKRET BELTET: Torbjørn Madsen kunne dra fra Fight Night med europamesterbelte. Her sammen med lagkompis Erik Unneland.
ØRJAN DEISZ
HVERDAG: Torbjørn Madsen er tilbake på universitetet. - Jeg har litt å ta igjen. Det var litt vanskelig å konsentrere seg før turen til England, sier han.
ØRJAN DEISZ

Så er det Edvin Eldholms tur. Mens de tre første bergensfighterne slåss i klassen semi-pro, går han i proffklassen. Der er det tillatt å slå mot hodet til en som ligger nede. Motstander Jonny Bilton er den lokale helten i Sunderland, hele grunnen til at stevnet finner sted.

— Du vet det er alvor når din kamp går etter tungvekterne, sier Turner.

Alvor blir det. Den tøffe kampen holder et enormt tempo. Det er jevnt og Eldholm ryster den lokale helten ved et par tilfeller. Så plutselig ligger han der, utslått med lukkede øyne. Game over.

En time etterpå er humøret og hodet tilbake på plass.

— Nå føler jeg meg fin. Jeg så stjerner på det venstre øyet etter fighten, men nå merker jeg ingenting.

OVERLEGEN: Erik Unneland kaller seg «The Rainbow», fordi ingen klarer å fange ham. I stedet har han god kontroll på motstanderen Rob Caush.
ØRJAN DEISZ
NÆRT HOLD: En plass på VIP-bordet, helt inntil buret, koster 450 pund, omtrent 4000 kroner.
ØRJAN DEISZ