Ni soldater i datidens uniformer stormer frem mot den gamle fabrikkbygningen på Vemork. Våpnene, Tommygun og Stengun, er også autentiske. Jernbanelinjen sabotørene fulgte den 28. februar 1943 er revet opp, men traseen ligger der. Snart forsvinner de ni bak en snøfonn.

— Thank you, thank you very much, roper den assisterende produsenten Emma Jones. Britisk, blek og nettopp fløyet inn fra London.

— Time for lunch, please.

I dag er den viktigste dagen i hele den måneden BBC har ligget i Norge. I dag skal selve angrepet på tungtvannsfabrikken filmes.

Et kobbel polarhunder på en gård like ved gauler og hyler i lenkene.

— Damn it!! Banner en engelsk lydmann. Han kan heller ikke stoppe duringen fra den røde og gule rutebussen fra Tinn Billag, som puster seg oppover fra Rjukan.

Men angrepet må gå sin gang. Dreieboken som beskriver hver eneste scene, følges slavisk. Alt har gått bra til nå. Februar var en fantastisk måned for filmfolkene i fjellet.

Til høsten skal BBC sende tre dokumentarprogrammer à femti minutter om den dramatiske kampen om tungtvannet under siste verdenskrig. 120 land har alt kjøpt serien.

Men ikke NRK eller TV 2 - ennå.

Oppe på Rjukan tursithytte, noen kilometer lenger vest, er fem av heltene fra aksjonen samlet. Kanskje for siste gang. De er pent over 80 år alle mann, men holder seg godt. Et langt liv i fjellet for de fleste setter sunne spor. Her er lite fett og forfall, selv om årene går og avstanden bakover til begivenhetene bare øker og øker.

Joachim Rønneberg, Claus Helberg, Knut Haugland, Jens A. Poulsson og Birger Strømsheim stiller gjerne opp når BBC inviterer.

Men alle er opptatt av det samme: - Gjør oss ikke til større helter enn vi er. Vi reddet ikke verden, sier de.

De er mer opptatt av verdens fremtid enn av fortiden.

Men de må fortsatt finne seg i at fotografer og journalister samler seg rundt dem når de kommer sammen her ved Rjukan.

Etter at BBC har gjort sine opptak med de gamle heltene, serverer turistvert Tor Nicolaysen en bedre middag. Reinsdyr med innhold, naturligvis. Til minne om maten sabotørene spiste inne på Vidda, februardagene for 60 år siden.

Som alltid når BBC går til verks, er det realismen og det ekte som er viktigst. Da Hollywood laget sin «Heroes of Telemark» i 1965, var det både damer på hytten og moderne slalåmski i nedfarten mot kraftstasjonen. Dessuten satte amerikanerne fyr på gamle Rjukan kirke ved uvettig bruk av noen varmeovner.

BBC gjør lite av seg. Knapt vet folk i Tinn at det britiske selskapet har filmet historien om heltene denne vinteren.

Dels fordi opptakene har vært gjort langt inne på Hardangervidda. Og dels fordi både filmfolk og soldater har lusket rundt i hvite forsvinningsdrakter. Bortsett fra fortelleren, Ray Mears. Han dukker stadig opp i bildet, i grønn anorakk, med forklarende tekster til handlingen.

En av de ni yrkessoldatene har dessuten med et lite, bærbart videokamera. På den måten kan seerne føle at de er en del av sabotørgruppen. Særlig under fallskjermhoppene fra en innleid Hercules, har dette effekt.

Det er to britiske marines og syv norske soldater som spiller rollene som sabotører. Tre av de norske er fallskjermjegere fra Rena leir, resten er grenaderer i Telemark bataljon.

De er på alder med de unge soldatene fra Kompani Linge som tok på seg oppgaven i 1943.

Dagens soldater svetter stygt i de grønne vadmelsuniformene anno siste verdenskrig.

— Det må ha vært et umenneskelig slit. Først den nervepirrende nedstigningen, og deretter flukten opp igjen, sier grenader Roger Lynghamar fra Røldal.

Han peser tungt der han halser oppover gjennom småskogen i Krossodalen.

Over ham, i den blå gondolen «Blåbæret», henger et kamerateam fra BBC og filmer flukten. Av hensyn til dramaturgien har de valgt å legge fluktruten litt lenger øst enn den opprinnelige.

Ellers er det meste tilnærmet korrekt.

For BBCs program følger strengt den historiske handlingen i kampen om tungvannet. Et produkt Hitler-Tyskland trengte for å utvikle en atombombe.

Etter flere mislykkete forsøk, lykkes det norske sabotører å ta seg ned fra fjellet til den kombinerte kraftstasjonen og fabrikken ved Vemork.

De var 11 mann. To ble igjen i fjellet for å holde kontakt med London.

Ni mann tok seg ned de bratte skråningene, krysset et ufremkommelig juv, og opp på jernbanelinjen som gikk like inn til fabrikken.

Fem mann var vaktsoldater, fire var sprengstoffeksperter.

Aksjonen lyktes. Fabrikken ble sprengt, og samtlige ni kom seg uskadet opp igjen på Hardangervidda. Det ble ikke løsnet ett skudd under hele aksjonen.

På fjellet møttes alle 11 før de delte seg. Noen dro til Sverige og andre ble igjen.

Ett år senere besluttet tyskerne å flytte tungtvannsproduksjonen til Tyskland. Da senket tre sabotører jernbanefergen «Hydro» som gikk på Tinnsjøen. Mange tyskere og sivile nordmenn ble drept i aksjonen.

Det har BBC ikke med i sin beretning.

For nå er filmingen slutt, britene reist hjem, og battle-dressene hengt tilbake i Forsvarets arkivskap.

Nå gjenstår klipping, redigering og annet etterarbeid i et studio i London.

Og snart vender solen tilbake til Rjukan.

MÅLET I SIKTE: Grenader Roger Lynghamar fra Røldal spiller en av de ni sabotørene som tok seg ned til kraftstasjonen på Vemork for 60 år siden. (Foto Håvard Bjelland)