Presenningene blafrer iltert fra veggene i det nye Gulating i Bergen. Det hamres og bankes på spreng for å bli ferdig til sommeren. Bak graffitigjerdet på hjørnet Kaigaten — Olav Kyrres gate ser vi de første tegnene til det som

skal bli en vakker plass belagt med granitt - et nytt smykke av et bergensk byrom. Men ennå er det containere og paller med isolasjon og rør som pryder plassen.

Knytte navnet til byen

Akkurat her håper førstelagmann Bjørn Solbakken (bildet) at selve urnavnet Gulating skal komme til sin rett. Nylig sendte lagmannsretten brev til byrådsleder Monica Mæland med anmodning om at rommet foran huset får navnet

Gulating plass. Selve postadressen blir Rådhusgaten 9.

— Det er et flott byrom som kaller på et eget navn. Gulating er øverste domstol på Vestlandet, så vi tror det hadde vært hyggelig og opplysende for befolkningen å knytte navnet til byen, sier Solbakken.

Gulating har en tusenårig tradisjon i Bergen gjennom gulatingloven, som ble skriftlig på 1000-tallet. Rettspraksis fra loven ble videreført da kong Magnus Lagabøtes landlov ble vedtatt på tingene mellom 1274 og 1276.

— Landet ble styrt og tvister avgjort gjennom gulatingloven. Navnet vil understreke domstolens historiske plass og Bergens rolle som regionens hovedsenter, sier Solbakken.

- Historisk sus

Både byrådsleder Monica Mæland (H) og byråd for byutvikling, klima og miljø Lisbeth Iversen (KrF) synes Gulating plass er en «veldig god idé» og «et spennende innspill».

— Det er helt logisk at plassen blir knyttet til den opprinnelige loven; det er et historisk sus over navnet. Men saken må behandles korrekt. Vi har satt i gang en prosess, og etat for plan og geodata skal vurdere saken før politikerne får den på sitt bord, sier Mæland og legger til at førstelagmann Bjørn Solbakken skal få tilbakemelding på brevet.

— Vi hadde ikke tenkt på noe navn for plassen, så slik sett er brevet fra førstelagmannen betimelig, sier Iversen.

«Solid fundert»

  • Det er et visst poeng med en binding til Gulatingsloven, men først må vi få forslaget som sak på vårt bord, sier Ole-Jørgen Johannessen, førsteamanuensis i navnegransking ved Universitetet i Bergen. Han er en av to medlemmer i navnekonsulenttjenesten på Vestlandet, som gir råd om offentlig bruk av stedsnavn i regionen.

— Vi skal selvfølgelig legge vekt på brukerens ideer, og denne er jo solid fundert. Men det kan være problematisk å gi egne navn til områder eller punkter i byen som ikke er adressenavn, sier Johannessen.

Som eksempel trekker han frem Olav Vs plass midt i hjertet av Bergen sentrum.

— Ingen bruker det navnet; alle sier jo Den blå steinen, sier Johannessen.

Det finnes likevel et ferskt eksempel på at gateadresse og plass har forskjellig navn. På Studentsenterets vestside finner vi Georg Johannesens plass, som ble åpnet i mai 2008.

— Det er åpenbart ikke et adressenavn, men et memorialnavn for en særpreget person.

Ikke stedsnavn

Ifølge plansjef Mette Svanes i etat for plan og geodata i Bergen kommune vil forslaget vurderes mot registrerte stedsnavn både i historiske og nye kart.

— Vi prøver å holde oss til stedegne navn, men Gulating bygger ikke på et stedsnavn, sier plansjefen som lover at saken fremmes for byrådet før påske.

På graffitigjerdet foran nybygget til Gulating lagmannsrett står det: «Er det da vi må ta et steg tilbake, eller?» Noen vil si sånn cirka tusen år - i hvert fall i navnet.

Hva synes du den nye plassen bør hete? Bruk kommentarfeltet under!